Vedtatt:19.12.2022
Last ned fulltekst: Naturavtalen (pÄ norsk)
Les mer pÄ engelsk: Convention on Biological Diversity

Naturavtalen ble nÄdd pÄ den siste dagen av FNs naturtoppmÞte COP15, mandag 19. desember 2022.

Per 7. juli 2023 har 196 land sluttet seg til avtalen. USA er det eneste landet i FN som ikke er med.

Konferanse om naturmangfold

Det 15. naturtoppmĂžtet – bedre kjent som COP15 – skulle etter planen holdes i to deler for alle medlemmer av FNs konvensjon om biologisk mangfold. Det var forventet at verdens land skulle bli enige om forpliktende mĂ„l i en ny avtale.

MĂžtet ble utsatt hele fire ganger grunnet koronapandemien. Byen Kunming i Kina var vertskap for fĂžrste del, hvor Kunming-erklĂŠringen ble til. Den delen ble holdt i oktober 2021, mest digitalt.

Del to gikk av stabelen 7.-19. desember i Montreal, Canada. Der var 188 medlemsland pĂ„ plass – eller 95 prosent av alle 196 parter i FN konvensjonen. I tillegg var to land som ikke er part i konvensjonen ogsĂ„ med: USA og Vatikanstaten.

ToppmĂžtet hadde som mĂ„l Ă„ fĂ„ pĂ„ plass en historisk avtale – pĂ„ nivĂ„ med Parisavtalen fra 2015 – som vil sikre en snuoperasjon for naturtap, og forhindre ytterlige forverringer.

Å komme frem til en slik avtale pĂ„ COP15 var sĂŠrlig viktig fordi ingen av mĂ„lene verden satt seg pĂ„ naturtoppmĂžtet COP10 i Aichi, Japan i 2010, ble nĂ„dd innen fristen i 2020.

Hva handler avtalen om?

Verden har aldri satt seg sĂ„ hĂžye mĂ„l om naturvern og mangfold som nĂ„. Naturavtalen – med tittelen «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)» etter begge vertskapsbyene – skal bidra til Ă„ stoppe den menneskelige Ăždeleggelsen av naturen, og begynne Ă„ gjenopprette det som allerede har gĂ„tt tapt.

Avtalen har fire mÄl og 23 delmÄl, som alle land pÄ COP15 forpliktet seg til Ä nÄ innen 2030.

«Uten akutt handling, per denne avtalen, vil man se en videre opptrapping i verdens hastighet nÄr det gjelder utryddelse av arter, som allerede er minst titalls til hundrevis av ganger hÞyere enn den har vÊrt gjennomsnittet i lÞpet av de siste ti millioner Ärene», advarer avtalen.

Naturavtalen er pÄ tretten sider og omhandler mange forskjellige ting rundt naturmangfold, slik som arter, naturtyper og bÊrekraftig bruk.

Dette er noen av hovedpunktene:

30-prosentsmÄlet: Verne 30 prosent av all natur pÄ land innen 2030. Dette skal sikre artene som lever. Vi skal ogsÄ verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjÞer og elver. Den forrige globale naturavtalen, vedtatt i 2010, hadde vern pÄ 17 prosent som mÄl. Dette mÄlet ble aldri oppfylt.

Restaurering: 30 prosent av all natur som er delvis Ăždelagt skal vĂŠre restaurert innen 2030.

Representasjon: Naturvern skal vĂŠre representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved Ă„ verne en eller to naturtyper.

Finansiering: Det opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra for Ă„ dekke kostnadene av vern i mindre rike land som sĂŠrlig sliter med mangfoldtap. Innen 2030 skal fondet tilfĂžres 200 milliarder dollar i Ă„ret.

Naturskadelige subsidier: Land mÄ kartlegge hvor store naturskadelige subsidier de bruker innen 2025. Innen 2030 skal subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar.

Genbank: En naturdatabank skal opprettes, der alle fÄr tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. De som gjÞr bruk av slike data, enten det er private selskaper eller forskere, betaler en avgift til et nytt fond. Pengene fra dette vil gÄ til bevaring og restaurering av natur i mindre rike land.

Matsvinn: Verden skal halvere det globale matsvinnet, og redusere avfall og overforbruk betydelig.

GjennomfĂžring

Avtalen setter pÄ plass en plattform for oppfÞlging, hvor landene jevnlig mÄ melde hvordan de klarer seg i arbeidet mot en rekke viktige indikatorer knyttet til fremgang mot mÄlene og delmÄlene. Noe av det de mÄ rapportere pÄ er:

  • prosentandelen av land og hav som er effektivt bevart
  • antall selskaper som avslĂžrer deres innvirkning og avhengighet av biologisk mangfold.

Konvensjonssekretariatet vil bruke denne informasjonen sendt inn fra landene innen slutten av februar 2026 og slutten av juni 2029 til Ă„ lage globale trend- og framdriftsrapporter.

SlÄende bevis: Akutt handling er nÞdvendig

FNs naturpanel (IPBES) ble opprettet i 2012. Det er et organ som samler tilgjengelig forskning globalt om naturmangfold, og forskning rundt hvilke miljĂžmessige, sosiale og Ăžkonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.

I 2019 kom panelet ut med sin fÞrste rapport. Denne rapporten slo fast at Þdeleggelse av natur, og tap av dyr- og plantearter, gÄr raskere enn noen gang. Panelet slo fast at de fem stÞrste truslene mot naturmangfoldet er alle pÄfÞrt av oss mennesker, og at dette kan en avtale vÊre med Ä reparere og reversere.

Intakt biologisk mangfold

GÄ til verdenskartet og velg «Intakt biologisk mangfold»

Kartet viser andel av det opprinnelige biologiske mangfoldet som var bevart i 2005. GrÞnne omrÄder er innenfor akseptable nivÄer og er bÊrekraftige, mens de rÞde omrÄdene har et tap av biologisk mangfold som ikke er bÊrekraftig.

De fem stĂžrste truslene mot naturmangfoldet er:

  1. Endringer i bruk av jord og land. Menneskene har tatt i bruk og forandret pÄ 75 prosent av jordklodens overflate, pÄ land og hav.
  2. Menneskelig rovdrift pÄ dyre- og plantearter. Vi har utnyttet naturen over evne, med skogdrift, landbruk, jakt og fiske, som fÞrer til tap av arter.
  3. Klimaendringer Ăždelegger. Klimaendringene fĂžrer til tap av Ăžkosystemer, i tillegg til ekstremvĂŠr og endringer som Ăždelegger dyr og planters levested (habitat).
  4. Forurensning Þdelegger. Kjemikalier og forsÞpling fÞrer til «dÞde soner» og Þdelagt natur, sÊrlig i havet.
  5. Spredningen av invaderende/fremmede arter. Det bidrar til Ă„ utrydde dyre- og plantearter.

Tidligere arbeid

FNs konvensjon om biologisk mangfold var Ă©n av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljĂž- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992.

I likhet med de andre dokumentene fra Rio-konferansen, er konvensjonen om biologisk mangfold svĂŠrt generell. Den stiller fĂ„ detaljerte krav til medlemslandene. Årsaken til dette er at hovedformĂ„let med konvensjonen er Ă„ danne et felles utgangspunkt for senere Ă„ vedta mer forpliktende avtaler.

I forlengelse av avtalen ble verdens land i 2010 enige om en tiÄrsplan med tjue mÄl for Ä «stanse tapet av biologisk mangfold for Ä sikre at Þkosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige Þkosystemtjenester til folk, og derved bevarer klodens livsvariasjon og bidrar til menneskelig utvikling og velferd og til bekjempelse av fattigdom.»

Disse mÄlene blir ogsÄ kalt Aichi-mÄlene. Ingen av disse mÄlene ble nÄdd innen fristen i 2020.

FNs bÊrekraftsmÄl ble vedtatt i 2015, og bÊrekraftsmÄl nummer 15 om livet pÄ land, tok opp i seg flere av Aichi-mÄlene. Disse er nÄ allerede gÄtt ut pÄ dato.

De nedslÄende Aichi-mÄlene, sammen med naturpanelets rapport, har fÞrt til et sterkere Þnske om Ä fÄ til bedre resultater, samtidig som tiden gÄr fra oss.

Rapporten fra 2019 framhever at vi mÄ endre oss, ikke bare vÄr direkte pÄvirkning gjennom forurensning, fremmede arter og bruk av arealer, men hele synet vÄrt pÄ naturen.

Vernede omrÄder

GÄ til verdenskartet og velg «VerneomrÄder»

Kartet viser omrÄder som er vernet innenfor ulike kategorier, bÄde pÄ land og i havet (f.eks. nasjonalparker, landskapsvernomrÄde og fuglereservater), og hvor formÄlet er Ä ta vare pÄ natur- og biomangfoldet. Flere omrÄder vil bli synlige nÄr du zoomer inn i kartet. Klikk pÄ et omrÄde for Ä se navn og mer informasjon (pÄ engelsk).

The World Database on Protected Areas (WDPA) er de mest omfattende databaser over vernede omrÄder. Det er et samarbeid mellom Verdens naturvernunion og FNs miljÞprogram sitt senter for overvÄking.

Det er forventet at den nye naturavtalen forsterker landenes forpliktelse til Ä verne og bevare omrÄder.

Ressurser