| Vedtatt: | 12.12.2015 |
| Trådt i kraft: | 04.11.2016 |
| Ratifisert av Norge: | 22.04.2016 |
| Last ned fulltekst: | Parisavtalen engelsk |
| Les mer på engelsk: | Paris agreement |
Per 7. juli 2023 har 194 land, i tillegg til EU, sluttet seg til Parisavtalen.
Alle medlemslandene i FN, utenom Iran, Jemen og Libya, har forpliktet seg til å følge avtalen. I tillegg har observatørstatene Palestina og Vatikanstaten, og landene Cookøyene og Niue (som ikke er FN-medlemmer), også ratifisert avtalen.
Hovedpunktene i Parisavtalen
1. ALLE land har forpliktelser
- Tidligere var det bare rike land som var forpliktet til å kutte klimagassutslipp. Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.
- Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år (begynte i 2020). Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.
- Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år, fra og med 2023.
2. Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5
- Landene er enige om at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er over.
- I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.
3. Landene har en plan for hvordan de skal greie dette
- Landene skal begrense klimagassutslippene så fort som mulig. Når toppen er nådd skal mengden utslipp synke jevnt.
- I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi være klimanøytrale.
Hva betyr «klimanøytralitet»?
- Klimanøytralitet innebærer at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne.
- Mange norske miljøorganisasjoner er bekymret for at målet om klimanøytralitet vil ta bort fokuset på utslippskutt. Norge vil for eksempel kunne fortsette med olje- og gassvirksomhet, så lenge de støtter skogprosjekter og andre tiltak som fanger opp CO2. Les mer om sivilsamfunnets bekymringer her
4. De rike landene må betale, de mindre rike kan betale
- Rike land skal bidra med penger til å hjelpe fattige land med å kutte utslippene sine, og til å tilpasse seg klimaendringene.
- Land som ikke er fullt så rike kan også bidra, men er ikke forpliktet.
- I begynnelsen skal landene bidra med 100 milliarder dollar i året. Etter hvert skal dette tallet økes.
5. Alle land må tilpasse seg klimaendringene
- Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer.
- De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.
- Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner.
- Landene skal finne gode metoder for å håndtere tap og skade som oppstår, for eksempel etter flom og tørke.
- Systemer for tidlig varsling, risikoforsikring og migrasjon er blant temaene som skal jobbes videre med.