Hvem, hva, hvor?

FNs generalforsamling vedtok i desember 2022 at Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) skulle vurdere de juridiske konsekvensene av den israelske okkupasjonspolitikken i de palestinske omrÄdene.

OmrÄdene det er snakk om er Gazastripen og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Dette er omrÄder Israel har okkupert (og delvis annektert) siden den sÄkalte seksdagerskrigen mot de arabiske nabolandene i 1967.

Den internasjonale domstolen er FNs hÞyeste juridiske organ. HÞringen begynte 19. februar i Är. 

Bestillingen fra Generalforsamlingen kom fÞr nÄvÊrende krigfÞring brÞt ut 7. oktober 2023. Siden da har ICJ ogsÄ fÄtt i oppgave Ä vurdere om Israel begÄr folkemord pÄ Gazastripen. Dette er altsÄ to ulike rettsprosesser, som begge skjer i samme domstol.

Hva konkret skal domstolen vurdere?

ICJ fikk i oppgave av Generalforsamlingen Ä besvare to spÞrsmÄl:

  1. Hva er de juridiske konsekvensene av at Israel bryter palestinernes rett til selvbestemmelse gjennom den langvarige okkupasjonen (der okkupasjonen inkluderer ulovlige bosettinger og diskriminerende lover overfor palestinerne)?
  2. Hvordan vil den israelske okkupasjonspolitikken pÄvirke legaliteten til selve okkupasjonen, og hvilke juridiske konsekvenser vil det fÄ for alle land og FN?

ICJ skal altsÄ vurdere om okkupasjonen i seg selv bÞr anses som ulovlig, siden mÄten okkupanten opptrer pÄ bryter folkeretten, og hva det i tilfelle har Ä si for andre lands folkerettslige forpliktelser.

En viktig forskjell pÄ partene i konflikten er at Israel er okkupant og palestinerne er okkupert. Foto: iStock/rrodrickbeiler.

Ulike syn pÄ okkupasjonen

Israel hevder at okkupasjonen av Gazastripen opphÞrte i 2005, etter at de trakk sine styrker og bosettere ut derfra. Og israelere omtaler som regel ikke Vestbredden som palestinsk eller som okkupert, men sier heller «de omstridte omrÄdene» eller kun «omrÄdene», eller bruker de bibelske navnene Judea og Samaria.

FNs fellesbetegnelse pÄ Gazastripen og Vestbredden er «de okkuperte palestinske omrÄdene». SÄ fra et folkerettslig perspektiv er det altsÄ ingen tvil om at disse omrÄdene bÄde er okkuperte og palestinske.

Mange palestinere vil legge til at ogsÄ Israel er opprettet pÄ palestinsk land, sÄ hele Israel bÞr dermed ogsÄ anses som et okkupert palestinsk omrÄde. Men kravet om opprettelsen av en palestinsk stat handler om frigjÞring av det okkuperte Gazastripen og Vestbredden, som utgjÞr kun 22 prosent av det historiske Palestina-omrÄdet, der Israel utgjÞr resten. Og det er dette kravet om 22 prosent som ligger til grunn for den mye omtalte tostatslÞsningen.

Flere land sa sin mening til ICJ om okkupasjonen

Norge talte til ICJ om saken i februar. Utenriksminister Espen Barth Eide sa at «urettferdigheten som palestinerne er offer for mÄ stoppe», og argumenterte for en tostatslÞsning.

SÞr-Afrika sa at den israelske okkupasjonen er «kolonialistisk apartheid». Og Kina pÄpekte at det palestinske folk har rett til Ä gjÞre motstand mot okkupasjonen.

USA derimot stÞttet Israel, og hevdet okkupasjonen mÄ fortsette for Israels sikkerhet. Storbritannia erkjente at okkupasjonen var ulovlig, men mente samtidig at ICJ ikke burde komme med sin mening i saken.

Var okkupasjonen noen gang lovlig?

Som fÞlge av seksdagerskrigen kom FNs sikkerhetsrÄd med et vedtak (resolusjon 242) som krever at Israel trekker seg tilbake fra okkuperte omrÄder. Kravet om tilbaketrekning taler for at okkupasjonen var ulovlig allerede i 1967.

Israel har hele tiden hevdet at okkupasjonen er lovlig, blant annet fordi resolusjon 242 ogsÄ sier at partene mÄ komme frem til en fremforhandlet lÞsning. Israel mener derfor at okkupasjonen er lovlig inntil en fredsavtale er pÄ plass.

I folkeretten ses okkupasjon pÄ som noe midlertidig. At den israelske okkupasjonen nÄ har pÄgÄtt i 57 Är, taler for at den med tiden har blitt folkerettsstridig.

Uenighet omkring dette spÞrsmÄlet har bidratt til uklarhet om hvilke folkerettslige forpliktelser FNs medlemsland har overfor den israelske okkupasjonen.

Bosetninger
Folkerettsstridige israelske bosettinger (kolonier) pÄ okkupert palestinsk omrÄde (Vestbredden). Foto: UN Photo/Stephenie Hollyman.

Ulovlig i praksis

En mÄte Ä vurdere okkupasjonens lovlighet pÄ er Ä vurdere hvordan Israel driver sin okkupasjonspolitikk. SpÞrsmÄlet da er ikke om okkupasjonen i seg selv er ulovlig, men i hvilken grad Israel fÞlger reglene som okkupant. Selv en lovlig okkupant har en rekke forpliktelser som mÄ fÞlges for at en okkupasjon skal kunne vÊre i trÄd med folkeretten.

Okkupasjonsretten handler blant annet om at okkupanten har plikt til Ä beskytte sivilbefolkningen og deres menneskerettigheter, i omrÄdene under okkupasjon. Palestinerne fremmer dette perspektivet overfor ICJ, blant annet ved Ä pÄpeke at Israel bryter palestinernes rettigheter gjennom kolonialisme og apartheid.

En lovlig okkupant har heller ikke lov til Ä stjele de okkupertes ressurser eller Þdelegge deres eiendom. Og de har i hvert fall ikke lov til Ä bosette egen befolkning pÄ okkupert land. Det siste er kanskje det mest synlige beviset for at den israelske okkupasjonspolitikken bryter med folkeretten. Det har ogsÄ FNs sikkerhetsrÄd vÊrt tydelig pÄ, blant annet i resolusjon 2334 (2016).

Flere av FNs spesialrapportÞrer for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske omrÄdene, har bÄde stadfestet at okkupasjonen er ulovlig fordi okkupasjonspolitikken er ulovlig, og at Israel bryter folkeretten gjennom kolonisering og apartheid.

Hva kan bli konsekvensene for Israel?

Hvis ICJ konkluderer med at okkupasjonen i seg selv er ulovlig, vil palestinernes krav om at okkupasjonen skal opphÞre umiddelbart bli ytterligere styrket. Da har FNs medlemsland et enda stÞrre ansvar for Ä kutte de bÄndene til Israel som bidrar til okkupasjonen.

Som palestinernes advokat og folkerettsekspert, Philippe Sands, sa til domstolen, sÄ skal de folkerettslige konsekvensene for Israel egentlig bety: ingen bistand, ingen penger, ingen vÄpen, ingen handel.

Om det har noe Ä si i praksis er opp til FNs medlemsland Ä avgjÞre. For som vi ofte fÄr demonstrert, sÄ er folkerettslige forpliktelser noe ganske annet enn staters adferd i praksis.

Kilder