Et kjempeskritt fremover for Palestina? FNs generalforsamling presser Sikkerhetsrådet til å vurdere fullverdig medlemskap

Man kan si mye om hvor viktig det er å ikke ta gledene på forskudd. Da «jungeltelegrafen» (det vil si alle verdens nyhetskanaler) annonserte forrige mandag at Hamas hadde omsider godtatt en fredsavtale – fremforhandlet av Qatar og Egypt – pustet mange lettet ut.

Men nei da, dette forslaget «kastet Israel ut med badevannet», og atter en gang har man rykket frem til start.

Og det blir enda verre. Israel begynte å iverksette en katastrofal bakkeoperasjon i Rafah som ligger sør på Gazastripen – til tross for press fra USA og absolutt alle andre – om ikke å gå videre. Etter Israels evakueringsordre har rundt 278 000 menn, kvinner og deres familier forlatt byen. Mange har nå blitt røsket opp med rota igjen og opptil flere ganger, for å prøve å holde seg i live mens Israels fokus har gått fra by til by. De som hadde søkt tilflukt i Rafah kom dit for å finne et trygt sted, et trygt sted som faktisk ikke eksisterer i Gaza for tiden.

Med et så dystert bakteppe trengte man omsider noen gode (eller kanskje bare litt bedre) nyheter. Og det fikk vi på fredag.

«Nok er nok», sa FNs generalforsamling, tre uker etter USA la ned veto mot å slippe inn Palestina som et fullverdig medlem av FN-familien. Og en stor majoritet av verdens land stemte for at Sikkerhetsrådet igjen skal gå en runde og vurdere Palestinas søknad om å bli verdensorganisasjonens nyeste medlemsland, ifølge UN News.

«En veldig god dag»

På fredag 10. mai bestemte Generalforsamlingen i sin 10. nødssesjon, og med overveldende flertall, å styrke Palestinas status i FN, som tar landet ett skritt nærmere medlemskap. Dette fikk den palestinske FN-ambassadøren, Riyad Mansour, til å kalle det for en «veldig god dag», ifølge PassBlue. Utenriksminister Espen Barth Eide synes også dette var «strålende nyheter» og sa i en pressemelding:

 — Vi er svært glade for at resolusjonen ble vedtatt med 143 stemmer. Dette viser at den internasjonale støtten til det palestinske folkets krav om en egen stat blir stadig sterkere.

Men, dette betyr jo ikke at Palestina nå blir et fullverdig medlemsland enda, selv om resolusjonen fastslår at landet oppfyller alle krav for å tas opp som medlem av FN, og oppfordrer Sikkerhetsrådet til å godkjenne Palestinas medlemskap. Til den tid kommer, skal Palestina få flere – og bedre – rettigheter og status i FN.

— 77 år etter at Generalforsamlingen stemte for å dele Palestina, stemte den i dag for å rette opp denne historiske urettferdigheten ved å bringe Palestina ett skritt nærmere sin rettmessige plass blant nasjonene, sa Palestinas FN-ambassadør etter avstemningen.

En ikke fullt så god dag for andre

Selv om de fleste ville sagt seg enige i at Palestinas søknad bør vurderes på nytt – og det gjorde de med stemmene sine i Generalforsamlingen der alle land har en stemme hver – var dette ikke like gode nyheter for noen land.

Mens over 73 prosent av verdens land mener at Palestina fyller kravene og fortjener bedre, stemte 25 land avstående (Albania, Bulgaria, Canada, Fiji, Finland, Georgia, Italia, Kroatia, Latvia, Litauen, Malawi, Marshalløyene, Monaco, Nederland, Nord-Makedonia, Paraguay, Moldova, Romania, Sverige, Sveits, Ukraina, Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Vanuatu).

Og for noen var dette ikke gode nyheter i det hele tatt, særlig for de landene som stemte mot, nemlig – Argentina, Tsjekkia, Ungarn, Mikronesia, Papua Ny-Guinea, Nauru, Palau, USA og selvsagt Israel selv.

Israels FN-ambassadør, Gilad Erdan, gikk hardt ut (som forventet), ifølge UN News, og sa: 

— Dere har åpnet FN for moderne nazisme. Det gjør meg kvalm.

Og ikke nok med det, han tok frem en bærbar, elektrisk makuleringsmaskin og stakk inn omslaget til FN-pakten. Dette fikk mange til å reagere. Utenriksminister Barth Eide ble, ifølge TV2, sjokkert over oppførselen.

— Dette går langt ut over det akseptable, jeg har nesten ikke sett maken, sa Eide til NTB.

Han mener også at den israelske regjeringen legger seg ut «med hele verden».

Hva betyr resolusjonen i praksis?

Kort fortalt, ved å vedta denne resolusjonen vil Generalforsamlingen oppgradere rettighetene til staten Palestina i verdensorganisasjonen, mens søknaden vurderes på nytt, selv om resolusjonen innebærer ikke at Palestina blir fullverdig medlem av FN (enda).

For å komme gjennom «nåløyet» og innvilge palestinsk medlemskap må Sikkerhetsrådet (igjen) banen, og anbefale at Palestina blir et fullverdig medlemsland. Men dette har gått dårlig i Sikkerhetsrådet flere ganger. Da Rådet hadde sin avstemning over Palestinas søknad om FN-medlemskap 18. april stemte 12 av Rådet 15 medlemmer for at Palestina burde tas opp som fullverdig medlem. Siden USA la ned veto, ble søknaden aldri sendt til Generalforsamlingen for behandling. Generalforsamlingen kan kun behandle Palestinas medlemskapssøknad etter en konkret anbefaling fra Sikkerhetsrådet, der ingen land har brukt veto og minst ni medlemmer har stemt for.

Men, denne resolusjonen er ikke tvetydig på dette: den sier – klart og tydelig – at staten Palestina er kvalifisert for en slik status og anbefaler at Sikkerhetsrådet «revurderer saken positivt».

Palestina får ikke stemmerett i Generalforsamlingen og kan ikke fremme sitt kandidatur til organer som Sikkerhetsrådet eller Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). De kan heller ikke stille til valg for å lede Generalforsamlingen eller Sikkerhetsrådet. Men, de får langt mer rettigheter enn de har i dag. Ingen av oppgraderingene i status vil tre i kraft før den nye sesjonen i Generalforsamlingen, den 79., åpner 10. september.

Her er syv ting som Palestina nå har rett til fremover:

1. Sitte blant medlemsstatene i alfabetisk rekkefølge
2. Komme med uttalelser på vegne av en gruppe
3. Fremsette forslag og endringsforslag og presentere dem
4. Være medforslagsstiller til forslag og endringsforslag, også på vegne av en gruppe
5. Foreslå saker som skal føres opp på den foreløpige dagsordenen for de ordinære eller ekstraordinære sesjonene, og rett til å be om at det føres opp tilleggssaker eller tilleggspunkter på dagsordenen for ordinære eller ekstraordinære sesjoner
6. Rett for medlemmer av delegasjonen fra staten Palestina til å bli valgt som tillitsvalgte i plenum og hovedkomiteene i Generalforsamlingen
7. Full og effektiv deltakelse i FN-konferanser og internasjonale konferanser og møter som innkalles i regi av Generalforsamlingen eller, etter behov, av andre FN-organer.

Hvorfor er noen fortsatt uenige?

De som sa «nei» eller «vet ikke» til resolusjonen har sine grunner. Det kan se ut som om dette har blitt et spørsmål om hva som bør komme først: høna eller egget – offisiell statsdannelse i FN eller våpenhvile?

USAs varaambassadør til FN, Robert Wood, forklarte sa at landets «nei-stemme» ikke reflekterte motstand mot en palestinsk stat. Men de mener at en statsdannelse helst burde komme fra en prosess som innebærer direkte forhandlinger mellom partene, selv om dette for tiden virker som et nokså usannsynlig utfall.

Storbritannia avsto fra å stemme med begrunnelsen at det første skrittet mot å nå dette målet er å løse den umiddelbare krisen i Gaza og FN-ambassadør Barbara Woodward understreket at den raskeste måten å få slutt på konflikten på er «å sikre en avtale som der gislene løslates, og sikrer en pause i kampene».

— Deretter må vi samarbeide for å gjøre denne pausen til en bærekraftig, permanent våpenhvile, sa hun, og en av de viktigste forutsetningene for å gå fra en pause i kampene til en varig våpenhvile bør være å «stake ut en horisont» for en palestinsk stat.

Norge var uenige i dette, og utenriksministeren sa: 

— Det er svært viktig at resolusjonen fastslår at Palestina oppfyller alle krav for å tas opp som medlem av FN, og at det gis en klar oppfordring til Sikkerhetsrådet om å godkjenne Palestinas medlemskap. Norge støtter fullt opp om palestinernes krav om å tas opp som fullverdig medlem av FN. Det var derfor viktig for Norge å stemme ja og stå som medforslagsstiller til resolusjonen. Vi tror dette vedtaket kan bidra positivt i arbeidet med en politisk løsning på konflikten mellom Israel og Palestina, sa Eide. 

Norge var også ett av landene som stemte for at Palestina fikk flere rettigheter i 2012.

Det palestinske flagget «vaier høyt og stolt»

Nå blir det spennende å se om denne utviklingen muligens kan også være et skritt i riktig retning og en forbedret situasjon på bakken i Gaza. 

— Vi tror dette vedtaket kan bidra positivt i arbeidet med en politisk løsning på konflikten mellom Israel og Palestina, sa Eide. 

Palestinas FN-ambassadør er enig.

Han understreket at til tross for angrepene og ødeleggelsene «vaier det palestinske flagget høyt og stolt» i Palestina og over hele verden, og at det er blitt et «symbol som heves av alle som tror på frihet og et rettferdig styre».

— Et «ja» er en stemme for palestinsk eksistens; det er ikke mot noen stat, men det er mot forsøk på å frata oss vår stat, understreket han, og sa at dette er en investering i fred og en styrking av fredskreftene.

Og hvis det er dette som skal til for at fred kommer til både Gazas og Israels befolkning, kan man bare klappe med hendene, ta frem vannmelonen, og glede seg til den neste gode nyheten ramler inn.

Lær mer

Blir Palestina FNs nyeste medlemsland?

Norge stemte for at Palestina skal gis status som fullverdig medlem av FN