Hvordan kan kunstig intelligens bidra til en mer likestilt verden?

Kunstig intelligens er «overalt» for tiden. Vi har begynt å ta i bruk opplærte verktøy som hjelper oss å kjøre, sende meldinger, vaske gulv, lage presentasjoner og eposter og, ikke minst, tette kunnskapshull. Noen synes dette er veldig spennende, mens (nokså mange) andre er litt skeptiske. Noen føler kanskje begge deler. For kan KI virkelig bidra til en mer likestilt verden? Eller vil den gjøre det motsatte?

På 8. mars, selve kvinnedagen, arrangerte Utenriksdepartement og FN-sambandet en debatt om akkurat dette. Hva skjer globalt? Hva er likestillingsutsiktene, og hva må gjøres? Dette var noen av spørsmålene deltakerne prøvde å svare på.

Hvorfor er KI og likestilling i «rampelyset»?

Det er mye bra man kan si om KI. Denne typen intelligens kan støtte beslutningstaking i regjeringer og privat sektor, og være avgjørende for å bekjempe globale gigaproblemer som klimaendringer og sult i verden.

Men denne «lynraske» utviklingen gir også grunn til bekymring når det gjelder å beskytte og fremme menneskerettighetene, både her og i andre land. Dette arrangementet hadde som mål å ikke bare sette søkelys på det negative, men bidra med løsninger og forbedringspotensial.

Digitale verktøy for å nå våre mål

I oktober i fjor lanserte regjeringen en handlingsplan som gir føringer for norsk innsats for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Denne legger vekt på digitale verktøy og løsninger – som KI.

— Digitale verktøy og nye teknologiske løsninger kan bidra til å utjevne forskjeller og gi alle kvinner og jenter nye muligheter, sa Bjørg Sandkjær, statssekretær i Utenriksdepartementet, da hun åpnet arrangementet.

Hun nevnte særlig Norges samarbeid med FN og FNs befolkningsfond (UNFPA), som god praksis. Her har land, bedrifter og andre har gått sammen for å jobbe mot kjønnsdiskriminerende produkter, som for eksempel ikke er tilpasset kvinner og kvinners behov.

— Det finnes muligheter og trusler i denne digitale verden, advarte Sandkjær. 

Hun nevnte en rekke bra – og langt mindre bra – eksempler. Hun la også vekt på internasjonalt og multilateralt samarbeid. I FN jobber Norge på «høygir» med den globale avtalen som skal vedtas i september 2024. Dette er også et fokusområde i en rekke andre internasjonale fora, som i Europarådet, sa hun.

Føre-var: Nokså mange utfordringer

Men hva vet vi egentlig om likestillingsutfordringer knyttet til KI? Beate Sletvold Øistad, seniorrådgiver, Likestillings- og diskrimineringsombudet, holdt et faglig innlegg om det ganske mange av oss ha begynt å skjønne: per i dag går KI-utviklingen litt feil vei.

— Nå i 2024 når teknologien «tyter ut» overalt har jeg mistet litt av optimismen, understreket Sletvold Øistad. Vi ser at dagens KI-verktøy gjenspeiler menns prioriteringer, syn og blindsoner.

Hun stilte også spørsmål rundt til hvilken grad alle er forpliktet til «samme mål».

— Problemet med KI-utviklingen i dag er at den har helt andre mål enn å fremme likestilling og styrke demokratiet. Dette vil forsterke stereotypiene og fordommer, advarte hun, og etterlyste flere positive verktøyer, verktøyer som ikke støtter fordommer, diskriminering og vold mot kvinner.

Samtidig som Sletvold Øistad understreket at KI kan ha et destruktivt potensial, er enorme positive muligheter også innen rekkevidde. Hun la vekt på at dette er ikke «første gang vi er på denne karusellen».

— Vi har vært gjennom teknologirevolusjoner før, la hun til.

Men for å nå en verden uten ulikheter og diskriminasjon, og hvis vi skal få KI til å fremme likestilling, trenger vi regulering, mener Sletvold Øistad. Ikke nok med det, vi trenger en viktig diskusjon om hva vi skal og ikke skal bruke KI til, basert på en «føre-var» tilnærming, la hun til.

«Tut og kjør»: Hvordan navigerer man denne enorme utviklingen?

Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, kan mye om KI. Det var derfor han ble bedt om å samle en rekke ledere og eksperter fra arbeidslivet, internasjonale organisasjoner, og regjeringsinstanser. 

Han understreket at når det gjelder KI har vi gått fra «null til 100 på to år». Trykker vi videre på gassen, eller er det på tide å stikke noen «reguleringskjepper i hjulene» for ytterlig vekst? Og hvem må på banen? Paneldeltakerne hadde, med andre ord, ingen lett oppgave foran seg.

Brikker vi «mangler i KI-puslespillet»

Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering, NHO, og leder av den norske UNESCO-kommisjonen, mener at det ligger fantastiske muligheter i disse verktøyene, også for likestilling. Hun føler også at regulering er en brikke vi mangler i «KI-puslespillet».

— Det vi mangler i dag er de normative rammene for bruken av verktøyene, fordi utviklingen har skjedd så fort, sa hun om det hun kaller for fjorårets «Big Bang» med ulike «KI-modeller. — Og i dag er vi en veldig skvis, fordi land trekker i ulike retninger, sa hun. UNESCO ligger langt foran, de vedtok en veileder høsten 2023, og jeg tror vi vil se mer av dette i FN-organer og mange andre steder nå fremover.

Borsch understreket også hvor viktig det er med transparens. 

— Dette er viktig når vi snakker om kunstig intelligens fordi diskriminering skjer jo ofte i det skjulte, la hun til.

Hun er ikke bekymret for utsiktene. 

— Jeg er helt sikker på at det kommer. Sivilsamfunnet, partene i arbeidslivet og politikerne har dette på radaren allerede. Så jeg tror vi får gode regler på plass, men mye gjenstår, oppfordret hun.

La oss «feie for egen dør»

Alexandra Letelier, seniorrådgiver for Plan International Norge – som er en- av FN-sambandets medlemsorganisasjoner, mener det er viktig å ha KI på radaren. For at organisasjoner som Plan International skal være effektive, må arbeidet utvides til det digitale rom, understrekte hun. Dette innebærer to ting: bevisstgjøring av sluttbrukeren – slik at de selv kan oppdage misbruk – samtidig, må vi endre premissene for KI-utvikling. 

— Dette er kjempeviktig, sa Letelier. Samtidig kan vi ikke bare satse på de som jobber i KI, men også de som investerer i KI, la hun til

Dette var Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge – også en av FN-sambandets medlemsorganisasjoner – enig i. 

— Hvis vi som sivilsamfunnsorganisasjoner ikke er våkne nok og bruker muligheten til å påvirke, forsvinner den sjansen. Hvis vi er med på å peke ut muligheter og trusler, kan vi være med å dra dette i riktig retning, understrekte han.

Økende bevissthet retter søkelys mot historisk skjevfordeling

Christine Hafskjold, fagdirektør, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, fortalte litt om arbeidet med en KI-strategi i hennes departement. Hun delte også at akkurat fora som dette – der forskjellige aktører samles i debatt og kritiske spørsmål stilles – er avgjørende for veien videre.

— Jeg synes at det som har vært mest spennende de siste ukene er økende bevissthet, som har ført til viktige justeringer for å motarbeide for eksempel fordommer i KI, men også diskusjoner rundt likestilling og KI. Dette setter fokus på den historiske skjevfordelingen, la hun til.

I dag er de fleste KI-systemene «opplært» av amerikanske utviklere, som da påvirker «menneskesyn» og prioriteringer. Hun sa at det skal bli spennende å se «språksystemene» som kommer på banen her i Europa eller i Skandinavia.

— KI kan også være langt mer målrettet enn det mediene viser til, utfordret hun.

Regulering nødvendig, men vi må passe på «blindsoner»

Georgsen, fra CARE Norge, mener at man også kan møte «fallgruver» når det gjelder regulering. — Vi må være forsiktige med å regulere oss til at det skal fungere bra, sa han. Det er jo ellers noen ulemper med europeiske reguleringer, fordi det fort tar mye tid. Han delte også at vi har lett for å forsterke noen «blindsoner».

— Jeg mener reguleringer er vel og bra, men til syvende og sist må vi få dette inn i hverdagen vår. De som kjøper inn produkter må forstå at de må ta med seg kjønnsdimensjonen inn når de skal handle. Dette må vi jobbe med både i det globale nord og i fattige land, understreket han om veien videre.

Sletvold Øistad spilte også en viktig rolle i panelsamtalen. 

— Det blir mye «armer og ben» når man snakker om regulering globalt, la hun til. Det blir så stort. Vi har et nasjonalt lovverk som vi kan bruke i dag, understreket hun. Det er ikke perfekt, men kan være et utgangspunkt.

Hun mener også at myndigheter har et ansvar om å stille krav til KI som brukes i sine land — Jeg vil utfordre myndighetene til å etterspørre det.

Hafskjold understreket at regelverk, selv om de er bra, ikke alltid blir håndhevet.

— Mye rundt spredning av ting som «deepfake porno» er ulovlig, men kan være vanskelig å håndheve, i praksis. 

Hun nevnte også en diskusjon som skjer for tiden rundt opprettelsen av et eget KI-tilsyn.

Samordnet handling avgjørende for en likestilt fremtid

En av de sterkeste anbefalingene fra denne viktige diskusjonen var dialog mellom relevante parter. Der var alle enige.

— Den nødvendige dialogen mellom myndigheter, teknologibransjen og mennesker som bruker KI eksister ikke. Derfor er sivilsamfunn viktig, understreket Letelier fra Plan International Norge, om veien videre.

Borsch mener, grunnet hennes erfaring, at kompetansebygging – på forskjellige nivåer – er den biten vi må begynne å jobbe med. Alle som jobber med KI må få opplæring til å kunne dra nytte av denne teknologien. 

— Dette handler om mer enn KI, det handler om en digitalisering av samfunnet. Det er ikke sånn at alle er ute og bruker dette og vet alt. Her er det mange som føler på usikkerhet. Så la oss heller gå litt saktere frem slik at vi kan bygge kompetanse og komme i dialog med myndighetene, la hun til.

— Vi må få kompetansebygging i alle deler av utdanningsforløpet til dagens unge og i etterutdanning.

Hvor går veien nå?

— Selv om fjorårets FN-tema for Kvinnedagen var å sikre digital tilgang og deltakelse for alle kjønn, føler jeg at årets tema passer veldig godt til det vi har snakket om i dette arrangementet– nemlig å sikre investering i kvinner, i alle kjønn, sa FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu, avslutningsvis. 

Det er klart og tydelig at når det gjelder en fremtid med kunstig intelligens trenger vi flere – og bedre – investeringer for å sikre en likestilt fremtid, og et likestilt samfunn. Det vi har lært i dag er at vi trenger, rett og slett mer investeringer, sa hun.

Bu nevnte særlig mer forskning om kjønnsaspekter rundt kunstig intelligens, overgangsstøtte i arbeidslivet slik at de kan også dra nytte av denne spennende utviklingen. Hun la også vekt på å sikre de som sitter på utviklingssiden, og på brukersiden av KI ikke lar fordommer vi ser ellers i samfunnet også bli en virkelighet i den digitale verden. Jenter og kvinner i tech trenger særlig støtte, slik at alles syn og behov blir ivaretatt.

Mange land, bedrifter og organisasjoner rundt om i verden, som kanskje har kommet litt lengre enn vi har her i landet, har også god praksis som vi kan lære fra, sa Bu. Da blir utviklings- og utenrikssamarbeid som bidrar til å bygge broer og sikrer tilgang overalt, enda mer viktig.

Sist, men ikke minst, er det tydelig at vi trenger å investere i FN, sa FN-sambandet leder.

— FN er kanskje er den eneste møteplassen i verden som kan ta for seg utfordringer rundt og iverksettelse av UNESCO-retningslinjene om etikk og KI på en så stor skala.

Lær mer

Kunstig intelligens og likestilling – fem ting du bør vite

FN: Kunstig intelligens kan true verdensfreden

UNESCO: Nytt veikart for kunstig intelligens i klasserommet