Kvinners rolle i å opprettholde fred: Mer kritisk enn noen gang

Den 25. oktober var 23-årsjubileet til vedtakelsen av resolusjon 1325 i Sikkerhetsrådet. Denne resolusjonen handler om å forbedre beskyttelsen av kvinner og jenter under konflikter, og anerkjenne deres lederskap og unike roller i fredsprosesser.

I dag bor mer enn 600 millioner kvinner og jenter i konfliktrammede land. Bare i fjor bekreftet FN nesten 2 500 tilfeller av seksuell vold, hovedsakelig mot kvinner i konfliktsoner.

Samme år ble over 30 kvinnelige menneskerettighetsforkjempere drept i disse sonene. Mange flere slike forbrytelser mot kvinner og jenter blir ikke anmeldt og fortsetter ustraffet, ifølge UN News.

Til tross for slike bekymringsfulle trender, finner mange fredsprosesser og forhandlinger sted uten kvinnelige meklere og/eller underskrivere, med betydelig innvirkning på kjønnssensitive og kjønnstranformerende bestemmelser, designet for å beskytte og inkludere kvinner og jenter.

Mindre enn 50 prosent av fredsavtaler

I fjor inkluderte bare seks av 18 fredsavtaler globalt kjønnssensitive bestemmelser, og bare én ble signert eller bevitnet av en representant fra en kvinneorganisasjon, ifølge FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women).

På et tidspunkt med enorme nivåer av menneskelig lidelse på grunn av konflikter og kriser over hele verden – utvilsomt med en ødeleggende innvirkning på utrolig mange kvinner – ser vi på hvorfor deres rolle i å forebygge konflikt og opprettholde fred aldri har vært mer kritisk.

Kvinner får til bedre resultater

I 2015 viste en analyse av 40 fredsprosesser siden slutten av den kalde krigen at der kvinner var i stand til å ha sterk innflytelse på fredsforhandlingene, var det mye større sjanse for en avtale. Der kvinner hadde betydelig innflytelse, ble det nesten alltid oppnådd enighet.

— I de første tjue årene siden Sikkerhetsrådet vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, har vi vært vitne til noen historiske nyvinninger for likestilling, sa Sima Bahous, administrerende direktør for UN Women, da hun talte til Sikkerhetsrådet.

— Selv om vi må ta en pause for å sette pris på disse første suksessene, må vi huske at vi verken har endret sammensetningen av de som sitter rundt bordet for å forhandle frem fred i vesentlig grad, eller straffriheten til de som begår grusomheter mot kvinner og jenter, understreket hun.

Nyere data viser at kvinner representerte bare 16 prosent av konfliktdelegasjonene i FN-ledede fredsprosesser – som var ned fra 19 prosent i 2021, og 23 prosent i 2020.

Norges satser på kvinner i fred og sikkerhet

Norge har vært en viktig støttespiller for FNs arbeid med å iverksette resolusjon 1325 siden den ble vedtatt i 2000, og var blant de første landene i verda som utarbeidet en nasjonal handlingsplan på dette området i 2006.

En ny handlingsplan, lansert i september, skal styrke nasjonal og internasjonal innsats for inkludering av kvinner i freds- og tryggingsarbeid.

— Denne handlingsplanen viser at vi tar kvinner, fred og tryggleik på alvor, sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt. Uten at både kvinner og menn er med, så blir det ingen fred. Inkludering av kvinner i fredsprosesser er ei høy utenrikspolitisk prioritering for Norge, og en forutsetning for bærekraftig fred, la hun til.

Handlingsplanen følgjer opp resolusjon 1325 og andre resolusjoner om kvinner, fred og tryggleik (KFs), og dessuten den bredere dagsordenen for kvinner, fred og sikkerhet. Norge støtter også en rekke partnerland og land i konflikt med utvikling av egne handlingsplaner. Den har tre hovedinnsatsområder: Fredsprosesser og gjennomføring av fredsavtaler, sikkerhetspolitikk og operasjoner, humanitær innsats og vern av sivile og menneskerettigheter.

Ekte likhet og likeverdig deltakelse trengs

— Vi trenger et paradigmeskifte som gir ekte likhet. Fullt demokrati trenger likeverdig deltakelse av kvinner i alle prosesser, sa Bahous som hadde to ministerstillinger i den jordanske regjeringen før hun begynte i UN Women.

Representasjonen av kvinner i regjeringslederroller har blitt bedre de siste årene sammenlignet med for et tiår siden, sier UN Women. Men tallene er fortsatt for lave til å nå paritet.

Endring av tankesett og nedbryting av eldgamle kjønnsstereotypier er fortsatt nøkkelen til å sikre fremgang. For eksempel viste en fersk UN Women-støttet undersøkelse at 58 prosent av unge menn i alderen 16 til 19 år mente at menn er bedre politiske ledere enn kvinner.

— Hvordan skal vi oppnå likestilling i lederskap? Nesten én av fire unge menn mener at det finnes akseptable situasjoner der man kan slå en partner eller ektefelle. Hvordan skal vi da få slutt på plagen med vold mot kvinner? sa Bahous da undersøkelsen ble lansert.

Beskyttere og rollemodeller

— Kvinner er lettere å nærme seg fordi det stort sett er kvinnene og ungdommene som har mange utfordringer. Så, jeg tror at jeg er kvinne, gjør det lettere for andre kvinner å åpne seg, sier løytnant Esinam Baah, en fredsbevarende soldat som ledet en pelotong ved FNs interimstyrke i Libanon.

I dag tjener mer enn 12 000 kvinner i 12 fredsbevarende oppdrag rundt om i verden, som militær- og politioffiserer og sivile, og utfører en rekke oppgaver, inkludert som oppdragssjefer, styrkesjefer, kjønnsrådgivere, beskyttelsesoffiserer, ingeniører og nedrustningseksperter.

Selv om de bare utgjør nesten 9 prosent av alle fredsbevarende styrker «i uniform» (militært og politi), er deres engasjement avgjørende for å bygge tillit med lokalsamfunn, imøtekomme kvinners spesifikke behov og beskytte sivile. De fungerer også som rollemodeller for kvinner og jenter som ønsker å hjelpe å gjenoppbygge sine lokalsamfunn og land, og gå inn for deres rettigheter.

Etter utplasseringen av en kvinnelig politienhet til det daværende FN-oppdraget i Liberia i 2007, så landet en drastisk økning i antallet lokale kvinner som ble med i politistyrken. — Disse kvinnene ønsker å etterligne dere på måten dere har tjent dette landet på, sa den tidligere liberiske presidenten Ellen Sirleaf Johnson, tydelig inspirert.

Kvinneaktivister står opp for menneskerettigheter

Kvinnelige menneskerettighetsforkjempere står i frontlinjen av dagens mange sammenfallende kriser, og gir modig og utrettelig viktige bidrag til lokale, regionale og globale freds- og sikkerhetsinitiativer. I oktober ble det kjent at den iranske kvinneaktivisten og menneskerettighetsforkjemperen Narges Mohammadi får Nobels fredspris i år.

— De gjør dette høyt og tydelig, men også i stillhet, på gata og i hjemmene sine, og presser mot vekten av århundrer med diskriminering, respektløshet og vold, heter det i en ny rapport om den uunnværlige, men noen ganger usynlige rollen til kvinnelige menneskerettighetsforkjempere.

— Kvinnelige menneskerettighetsforkjempere gir støtte til sivilbefolkningen, dokumenterer menneskerettighetsbrudd, samler bevis for å sikre fremtidig ansvarlighet og arbeider for å opprettholde eller skape rom for aktiv deltakelse av kvinner i det offentlige liv. Ved å gjøre det bringer de fred og rettferdighet nærmere, sier Mary Lawlor, en uavhengig spesialrapportør utnevnt av FN til å overvåke sikkerheten til menneskerettighetsforkjempere rundt om i verden som har skrevet rapporten.

Mangelfulle fremskritt

Selv om det er gjort noen fremskritt siden vedtakelsen av resolusjon 1325 for å forbedre kvinners rolle i fredsinnsatsen, har fremskritt for å beskytte kvinnelige menneskerettighetsforkjempere vært mangelfulle, og dermed satt deres sikkerhet og liv i fare.

Disse forsvarerne står overfor fysiske og seksuelle angrep, stigmatisering, kriminelle anklager, svertekampanjer, trusler, trakassering og mishandling i et miljø der kvinners rett eller evne til å utføre dette arbeidet ofte blir stilt spørsmål ved, inkludert av deres kolleger som jobber sammen med dem, ifølge rapporten.

Mellom mai 2021 og april 2022 så man hevn- og trusselhendelser mot 172 kvinnelige menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsorganisasjoner for deres samarbeid med FN.

— Kvinnelige menneskerettighetsforkjempere som jobber i konflikt, post-konflikt og kriserammede settinger, gjør det i den ofte hypermaskuliniserte krigskonteksten. Det er i den sammenhengen deres arbeid er enda mer nødvendig, sier Lawlor i rapporten.

Lær mer

Les mer om kvinners rettigheter og likestilling her.

Les mer om å inkludere kvinner i fred- og sikkerhetsarbeid her.

Les mer om kvinners bidrag til fred og sikkerhet: Langt fra bra nok støtte og synlighet her.

Les mer om FN, fred og sikkerhet her.

Les mer om Norges arbeid for å støtte resolusjon 1325 om kvinners rettigheter her.

Les mer om menneskerettighetsforkjempere her.

Les mer om den iranske menneskerettighetsforkjemperen Narges Mohammadi, som er Nobel fredsprisvinneren i 2023 her.