Lærerstreiken: Utdanningsforbundet klager til ILO om tvungen lønnsnemndbruk

I fjor september ble den omfattende lærerstreiken – som involverte 8 500 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, og Norsk lektorlag – avblåst da regjeringen 27. september grep inn med tvungen lønnsnemnd.

— Partene har dessverre ikke funnet en løsning på konflikten, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, ifølge en pressemelding på regjeringens sider. Streiken fører nå til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Jeg er spesielt bekymret for elevenes opplæring, utsatte barn og unge, og deres psykiske helse, la hun til, og viste til at over 14 000 barn fikk forverrede psykiske utfordringer, siden streiken kom i kjølvannet av covid-19-pandemiens nedstenginger.

Ifølge Utdanningsdirektoratet ble i overkant av 70 000 barn og unge berørt av streiken. Direktoratet mente også at kommunene sparte store lønnsutgifter, men bare i begrenset grad brukte disse midlene til å dempe de negative effektene av streiken, ifølge Dagbladet.

Stortinget vedtok senere lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet og KS. Da måtte rikslønnsnemnda avgjøre hovedoppgjøret for lærerne gjennom sin i kjennelse februar i år.

Nå har Utdanningsforbundet fått nok, og en formell klage ble sendt til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) på onsdag. — Lærerstreiken i fjor høst ble stanset på et altfor svakt grunnlag og truer lærernes streikerett. Derfor klager vi staten inn til ILO, sa Forbundets leder Steffen Handal i en pressemelding.

Forbundet er en av FN-sambandets viktigste medlemsorganisasjoner.

Hva menes med streikeretten?

Arbeidsliv omfatter mange viktige felt. ILO, som samler representanter og synspunkter fra alle partene i arbeidslivet, er ansvarlig for å lage internasjonale «spilleregler» for arbeidslivet, og for å sikre at disse reglene blir respektert. Disse reglene må også Norge følge.

Streik er, kort fortalt, en organisert stans i arbeidet for å få innfridd krav som ikke er oppnådd gjennom forhandlinger. En streik er fagforeningenes sterkeste virkemiddel under en arbeidskonflikt.

— Streikeretten er en grunnleggende menneskerettighet og vårt viktigste kampmiddel for å forsvare og forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, understreker Handal.

For at streik skal være lovlig i Norge, må de gjennomføres etter bestemte regler, derimot. Og det beste er når partene blir enige. Dette er ikke alltid tilfelle.

— Det er partene selv som i utgangspunktet er ansvarlige for å finne en løsning i slike saker, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i september i fjor. Men når konfliktene medfører så alvorlige konsekvenser, har jeg ikke annet valg enn å gripe inn, la hun til.

Bruk av lønnsnemd: Omstridt og kritisert

Det er lov å streike i Norge. Og man kan både ha frivillig eller tvungen lønnsnemd, ifølge LO.

Det blir en frivillig lønnsnemnd når partene ønsker at konflikten skal bli løst ved avgjørelse fra Rikslønnsnemnda, og dette har skjedd ca. 70 ganger siden 1952.

Men noen ganger mener regjeringen at skadevirkningene ved en streik blir for store. Tvungen lønnsnemnd er når lovgiveren nedlegger forbud mot arbeidskamp og samtidig henviser tvisten til avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Der store samfunnsmessige konsekvenser eller fare for liv og helse står på spill, bruker de tvungen lønnsnemnd og konflikten blir avsluttet umiddelbart, ifølge FriFagbevegelse. Og Nemndens kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene. Frem til nå har ca. 150 arbeidskonflikter endt med beslutning om tvungen lønnsnemnd.

Mange mener at dette kan være et hinder for reelle forhandlinger.

— Dersom staten fortsetter å gripe inn i lærerstreiker med tvungen lønnsnemnd er det en fare for at KS kan unnlate å gå i reelle forhandlinger med Utdanningsforbundet, fordi de vet at streiken uansett vil bli stanset etter en viss periode, mener Handal.

Norge kritisert av ILO flere ganger

Regjeringen har, flere ganger, fått sterk kritikk fra ILO for å bruke tvungen lønnsnemnd, og innskrenking av streikeretten. Organisasjoner viser da til ILO-konvensjonene nr. 87, 98 og 154, der det stilles strenge krav for å gripe inn i en streik. Dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare kan inngrep være mulig, mener FriFagbevegelse.

– Norge har ved flere anledninger fått kritikk av ILO for å stanse streiker på et for svakt grunnlag og for ikke i tilstrekkelig grad sette inn kompenserende tiltak, nettopp for å unngå tvungen lønnsnemnd, sier Handal.

Norge har blitt klaget inn til ILO hele åtte ganger mellom 1990 og 2016, og har fått kritikk fra ILO for en overdreven bruk av tvungen lønnsnemnd i alle disse sakene. I den siste klagen, derimot som var fra Norsk Sykepleierforbund, mente ikke ILO at regjeringen hadde gjort noe feil.

Utvidet grunnlaget for å kunne gripe inn

I en nylig utkommet bok vedgår også statsminister, Jonas Gahr Støre, at regjeringen valgte å utvide grunnlaget for å gripe inn i lærerstreiken.

— Jeg synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen valgte å utvide grunnlaget for å gripe inn, når kritikken nettopp har handlet om det. Støres vurdering underbygger vår klage, sier Handal.

— Helt rett å klage, mener fagforeninger

De siste dagene har flere og flere støttet Utdanningsforbundets klage til ILO. — I Norge er streikeretten særlig under press for arbeidstakere i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Hun har sendt et støtte brev til ILO, ifølge en pressemelding.

Den internasjonale lærerorganisasjonen Education International (EI) har også uttrykt sin støtte for forbundets klage til ILO.