UNEP: — Klimatilpasningen går i feil retning

Veier, hus, strømnett og annen infrastruktur rundt om i verden er bygget for det klimaet man har vært vant til. Nå må vi forberede og tilpasse oss klimaendringene i måten vi innretter og bygger samfunnet på.

Fremskritt innen klimatilpasning har bremset når vi heller burde trykke på «gassen». Vi går i feil retning, på alle fronter. Dette er funnet i FN miljøprograms (UNEP) nye rapport om klimatilpasning, med tittelen «Tilpasningsgapet 2023: Underfinansiert. Uforberedt – Manglende klimatilpasningsinvesteringer og planlegging gjør verden mer utsatt».

Bare i år har vi sett temperaturrekorder i store deler av verden. Stormer, flom, tørke og hetebølger har forårsaket store ødeleggelser. Nå peker pilene mot behovet for å raskt øke innsatsen for å beskytte sårbare befolkninger, sammen med raske kutt i klimagassutslipp.

Ifølge rapporten avtar fremgangen innen klimatilpasning på alle områder: økonomi, planlegging og gjennomføring. Langsom og utilstrekkelig handling på klimaendringer fører i økende grad til tilpasningsgrenser, hvorav noen grenser allerede er nådd. Dette fordyper klimakrisen og har massive konsekvenser for klimatap- og skade, spesielt for de mest sårbare. Dette rapporterer UNEP i en pressemelding.

Regjeringen kunngjorde på COP27 i fjor at Norge øker støtten til klimatilpasning og klimafinansiering, inkludert å tredoble støtten til klimatilpasning i Afrika, og doble klimafinansiering innen 2026.

Høyere tilpasningskostnader for land i sør

Rapporten anslår høyere tilpasningskostnader enn tidligere studier.

De oppdaterte tilpasningskostnadene for land i det globale sør ligger anslagsvis på mellom USD 215 milliarder til USD 387 milliarder per år dette tiåret. Disse kostnadene vil trolig øke betydelig innen 2050.

Tilpasningsfinansieringen som trengs for å iverksette nasjonale prioriteringer, basert på utregningen av kostnadsbelagte nasjonalt fastsatte klimabidrag og nasjonale klimatilpasningsplaner til alle land i det globale sør, er anslått til å være på USD 387 milliarder per år – fra 2021 til 2030.

«Brutte løfter» fra COP26

Tilpasningsfinansieringsbehovet til mange land er ti til 18 ganger så stort som internasjonale offentlige finansstrømmer – over 50 prosent høyere enn det man trodde tidligere.

Samtidig falt offentlige multilaterale og bilaterale tilpasningsfinansieringsstrømmer til land i det globale sør med 15 prosent – til rundt USD 21 milliarder dollar i 2021.

Denne nedgangen kommer til tross for løfter om å doble tilpasningsfinansieringsstøtten til rundt USD 40 milliarder per år innen 2025 fra COP26 i Glasgow. Og dette skaper en bekymringsfull presedens.

Som følge av det økende tilpasningsfinansieringsbehovet og vaklende finansstrømmer, er det nåværende finansieringsgapet for tilpasning sannsynlig på 194–366 milliarder USD per år.

Planlegging og iverksetting nådd et platå

Tilpasningsplanlegging og -implementering ser ut til å ha nådd et platå – til tross for økt behov for tilpasningstiltak. Mens fem av seks land har minst ett nasjonalt instrument for tilpasningsplanlegging, er fremgangen for å nå full global dekning avtagende og krever større støtte.

Over halvparten av partene i FNs klimakonvensjon har to eller flere instrumenter på nasjonalt nivå. Fremskritt gjelder derfor i stor grad tilstrekkelighet og effektivitet.

Antall tilpasningshandlinger og tiltak, støttet gjennom de fire internasjonale klimafondene, er lavere enn året før, trolig drevet av covid-19 og krigen i Ukraina. Og antall tiltak har stagnert det siste tiåret.

Klimarelaterte tap og skader øker

Som et resultat av sakte avbøtende tiltak og tilpasning øker klimarelaterte tap og skader. En fersk studie viser at de 55 mest klimasårbare økonomiene alene allerede har opplevd tap og skader på mer enn 500 milliarder dollar de siste to tiårene.

Disse kostnadene vil stige kraftig i de kommende tiårene, spesielt i fravær av kraftige grep for å dempe effektene av klimaendringer og sikre en bedre klimatilpasning, men mer hardføre tall som underbygger behovet for å håndtere tap og skader trengs også.

Det nye klimatap- og skadefondet vil være et viktig instrument for å mobilisere ressurser, men problemer gjenstår. Fondet vil trenge å bevege seg mot mer innovative finansieringsmekanismer for å nå den nødvendige investeringsskalaen.

Bra investering

Hvis man investerer nå i klimatilpasning og tiltak for å dempe effektene av klimaendringer, vil klimakostnadene i fremtiden minske. Tiden har kommet for en mer ambisiøs tilpasning for å øke motstandskraften, noe som er spesielt viktig for lavinntektsland, sårbare grupper, og kvinner.

Studier viser at hver milliard investert i tilpasning mot kystflom fører til USD 14 milliarder mindre i økonomiske skader. USD 16 milliarder per år investert i landbruk vil forhindre at ca. 78 millioner mennesker lider av hungersnød eller kronisk sult – på grunn av klimapåvirkninger.

Innovasjon er avgjørende

Å finne innovative måter å sikre finans for å støtte økt tilpasning er avgjørende – med søkelys på forutseende tilpasning og effektivitet. Verken 2019-målet om å doble internasjonale finansstrømmer til land i sør innen 2025 eller et mulig nytt kollektivt kvantifisert mål for 2030 vil i vesentlig grad lukke tilpasningsfinansieringsgapet på egen hånd.

Rapporten identifiserer syv måter å øke finansieringen på, inkludert gjennom innenlandske muligheter, men også internasjonal- og privat sektorfinansiering.

Andre muligheter inkluderer pengeoverføringer, økning og skreddersydd finansiering til små og mellomstore bedrifter, implementering av artikkel 2.1(c) i Parisavtalen om å skifte finansstrømmer mot lav-karbon og klimabestandige utviklingsveier, og en reform av den globale finansarkitekturen, som foreslått av Bridgetown-initiativet.

COP28 må levere!

Klimatap og skadefondet og pågående diskusjoner for å opprette et nytt kollektivt kvantifisert mål om klimafinansiering er viktige skritt i riktig retning. Sammen med den første globale undersøkelsen, kan det å gjøre betydelige fremskritt mot disse målene på COP28 opplyse det globale målet om tilpasning og gi et kraftigere rammeverk for tilpasningsfinansieringsbehov, uten å miste av syne økte tiltak.

Politikere, multilaterale banker, investorer og privat sektor må gjøre COP28 til det øyeblikket verden forpliktet seg – fullt ut – til å «slå en ring rundt» lavinntektsland og vanskeligstilte grupper, samt kvinner og urfolk, for å minske deres klimapåvirkninger.

Lær mer

Du kan lese mer om klimaendringer her.

Du kan lese mer om hva som skjedde på COP27 her.