God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. Hvordan helsen vår er, påvirkes av miljø, økonomi og sosiale forhold.
De siste tiårene er det gjort historiske fremskritt på dette området. Likevel har verden en lang vei igjen for å nå alle delmålene. Dette krever en stor innsats fra både sivilsamfunn, næringsliv og politikere.
Å få i gang gode systemer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, sikre allmenn tilgang til legehjelp og fremme gode levesett, er grunnleggende for å nå målene. Gode nasjonale helsetjenester for alle, globale systemer for varsling av farer og deling av kunnskap, er viktig.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 3.1)
Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte
-
Delmål 3.2)
Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år
-
Delmål 3.3)
Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer
-
Delmål 3.4)
Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet
-
Delmål 3.5)
Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol
-
Delmål 3.6)
Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker
-
Delmål 3.7)
Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer
-
Delmål 3.8)
Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris
-
Delmål 3.9)
Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord
-
Delmål 3.a)
Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land
-
Delmål 3.b)
Støtte forskning på – og utvikling av – vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter
-
Delmål 3.c)
Oppnå betydelig økt finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene
-
Delmål 3.d)
Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer
Hvordan ligger verden an?
Det har vært stor nedgang globalt i antall barn som dør før de fyller fem år. 146 av 200 land har nådd målet om å redusere dødeligheten til høyst 25 per 1000 levendefødte blant barn under fem år.
Det er også færre kvinner som dør på grunn av komplikasjoner under fødsel. I løpet av 20-årsperioden fra 2000 til 2020 falt den gjennomsnittlige dødelighetsraten med 34,3 prosent, fra 339 dødsfall per 100 000 fødsler i 2000 til 223 dødsfall i 2020. Likevel betyr det at nesten 800 kvinner døde under fødsel hver eneste dag i 2020.
Et av delmålene er at alle skal ha tilgang til grunnleggende helsetjenester, til en overkommelig pris. Nesten én milliard mennesker må bruke mer enn 10 prosent av husholdningsbudsjettet til helseutgifter. I 2019 ble 381 millioner mennesker dyttet inn i fattigdom på grunn av helseutgifter.
De mest sårbare i samfunnet ble i størst grad rammet av koronapandemien. I 2022 gikk 20,5 millioner barn glipp av en eller flere rutinemessige vaksiner. Det betyr at flere barn står i fare for å pådra seg og dø av sykdommer vi kan forhindre. For eksempel har vi vaksiner mot meslinger, som kan være en livstruende sykdom. Én av fire barn fikk ingen vaksinedose mot meslinger i 2021. I 2019 fikk over fire av fem den første dosen.
Tuberkulose- og malariadødsfall har økt sammenlignet med pre-pandeminivåer. Fra 2020-2022 har antallet tuberkulosetilfeller økt med 14 prosent, ifølge WHO. I Norge har økningen vært beskjeden, fra 155 tilfeller i 2021 til 174 tilfeller i 2022.
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har et velutviklet helsesystem, med god helsedekning for alle innbyggerne. Den gjennomsnittlige levealderen i Norge går opp, få barn dør, det er få trafikkulykker og barn får vaksinene de trenger.
De siste ti årene har det blitt færre som røyker her i landet, og den generelle luftkvaliteten er bra. Det har bidratt veldig positivt på folkehelsen, og blant annet ført til en nedgang i antall mennesker som dør for tidlig av kreft. Folk rapporterer at de er glade for livet de har, som er et viktig mål for folks psykiske helsetilstand.
Antall fødsler blant unge jenter i alderen 15-19 år, er mye lavere enn tidligere. Delmål 3.7 skal sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Alle elever i Norge får seksualitetsundervisning, det deles ut gratis kondomer og Norge har offentlige systemer for andre prevensjonsmidler og abort.
Kilde: SSB
Hva gjør Norge ikke så bra?
Størstedelen av nordmenn sier de har det veldig godt, men det er også flere som sier de har det dårligere enn før. Norge skårer dårligere på lykkeindeksen enn de andre nordiske landene, og de siste ti årene har antall selvmord i landet hatt en svak stigende kurve.
Det er store forskjeller mellom fylker og bydeler for forventet levealder i Norge. For eksempel er levealderen høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark.
Det er opp til 10-12 års forskjell i forventet levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder. For kvinner er tilsvarende forskjell opp til 8-10 år.
Kilde: FHI, Forventet levealder i Norge
Vi drikker mer alkohol nå enn for 20 år siden, noe som kan føre til store problemer for personen selv og gi store kostnader for samfunnet. Delmål 3.5 sier vi må styrke forebyggingen og behandlingen av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.
FN har kritisert Norge for ikke å gi papirløse flyktninger rett til lik helsehjelp som resten av befolkningen.
Se også: Temaside om Norge og menneskerettighetene
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge spiller en ledende rolle innen viktige helseområder globalt, blant annet vaksineprogrammer. Norges bidrag til vaksinering av barn skjer først og fremst gjennom støtte til vaksinealliansen Gavi. For å snu nedgangen i grunnleggende vaksinering av barn på verdensbasis, har Norge bidratt økonomisk med 10 050 mill. kroner til Gavis strategiperiode 2021-2025. Norge er med dette den tredje største giveren til Gavis kjernefinansiering.
Norge har også vært en forkjemper for sterkere rettigheter for seksuell og reproduktiv helse – som retten til abort – internasjonalt.
Kilde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021)
Hva kan du gjøre?
Vaksiner deg
For å beskytte deg og andre mot livsfarlige sykdommer og pandemier, er det viktig at du vaksinerer deg.
Gi blod
Det tar bare en halvtime å gi blod. Den halve literen du gir, kan redde tre liv. Er du frisk og mellom 18 og 60 år, kan du melde deg som blodgiver.
Vær aktiv utendørs
Dagslys, frisk luft og bevegelse ute i naturen er bra for den psykiske og fysiske helsen vår. Ta med deg en venn eller flere, og utforsk et nytt grøntområde i ditt nærområde. Bare en halvtimes gåtur kan gjøre en forskjell for kropp og sinn!
Ta trappa og spis mer grønt
For lite fysisk aktivitet og for mye sukker og fett i kostholdet, er en helseutfordring i Norge. Små handlinger i hverdagen bidrar til bedre helse. Du kan velge å ta trappa i stedet for heisen, og sykle eller gå når du kan. Frukt, grønt og belgvekster gjør godt for kroppen og slipper ut mindre klimagassutslipp enn kjøttprodukter.
Bry deg om andre
Vær en god venn. Vær tålmodig med og støtt de du kjenner som sliter med den mentale helsen. Psykiske problemer, som depresjon og angst, kan være vanskelig å sette seg inn i om man ikke har opplevd det selv, men et smil og en klem kan hjelpe mer enn du tror. Søk kunnskap, det er lett å kjenne seg rådvill i møte med psykiske lidelser.
Få nok søvn
Mange unge sliter med å få nok søvn. God søvnkvalitet er viktig for overskudd i hverdagen. Det reduserer stress og bedrer den mentale helsen. Å legge bort mobiltelefon og skjermer minst en time før du legger deg, kan hjelpe deg med å sove bedre.
Velg en helseutdanning
Verden trenger flere helsefagarbeidere, sykepleiere, leger, farmasøyter og annet helsepersonell. Også i Norge er det behov for flere innen disse gruppene. Du kan velge å utdanne deg innen helse, og hjelpe mange gjennom hele karrieren din.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
Flere organisasjoner, som Mental Helse og Røde Kors, jobber med å hjelpe mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte. Bli med og vær aktiv, for eksempel som besøksvenn.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!