For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.

Klikk på et delmål for å lese mer om det under

  • Delmål 17.1) Finans

    Styrke og mobilisere nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

  • Delmål 17.2) Finans

    Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ODA-ytere oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

  • Delmål 17.3) Finans

    Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

  • Delmål 17.4) Finans

    Bistå utviklingslandene med å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

  • Delmål 17.5) Finans

    Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

  • Delmål 17.6) Teknologi

    Bedre tilgangen til og styrke nord–sør-samarbeidet, sør–sør-samarbeidet og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom å samordne eksisterende ordninger bedre, særlig på FN-nivå, og gjennom en global mekanisme for tilgjengeliggjøring av teknologi

  • Delmål 17.7) Teknologi

    Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på fordelaktige vilkår, blant annet på ikke-markedsmessige vilkår eller på vilkår som på andre måter er gunstigere enn det andre land får, etter gjensidige avtaler

  • Delmål 17.8) Teknologi

    Igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi

  • Delmål 17.9) Kapasitetsbygging

    Øke den internasjonale støtten til å gjennomføre en effektiv og målrettet kapasitetsbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom nord–sør-samarbeid, sør–sør-samarbeid og trepartssamarbeid

  • Delmål 17.10) Handel

    Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

  • Delmål 17.11) Handel

    Øke utviklingslandenes eksport betydelig, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

  • Delmål 17.12) Handel

    Innen gitte tidsrammer gi alle de minst utviklede landene varig avgiftsfri og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at preferanseopprinnelsesregler for importvarer fra de minst utviklede landene er klare og enkle, slik at de bidrar til å lette markedsadgangen

  • Delmål 17.13) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet

    Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

  • Delmål 17.14) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet

    Oppnå en mer samstemt og helhetlig politikk for bærekraftig utvikling

  • Delmål 17.15) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet

    Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

  • Delmål 17.16) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter

    Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling og understøtte det med partnerskap mellom flere interessenter som kan mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser, for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, oppnår bærekraftsmålene

  • Delmål 17.17) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter

    Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

  • Delmål 17.18) Systemiske spørsmål - Data, overvåkning og ansvarlighet

    Innen 2020 øke støtten til kapasitetsbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen til pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre nasjonalt relevante kjennetegn

  • Delmål 17.19) Systemiske spørsmål- Data, overvåkning og ansvarlighet

    Innen 2030 bygge videre på eksisterende initativer for å utvikle målemetoder for bærekraftig utvikling som supplerer bruttonasjonalprodukt, og støtte kapasitetsbygging på statistikkområdet i utviklingsland

Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats fram til 2030. Mål 17 handler om å styrke samarbeidet for at alle land kan sikre bærekraftig utvikling.

Hvordan ligger verden an?

Koronapandemien har ført til at flere land sliter økonomisk. De er preget av gjeldsproblemer, og evnen til gjenoppbygging og nye investeringer har blitt svekket.

Bistanden er rekordhøy, men en stor andel går til Ukraina og flyktninger i rikere land. Det betyr at mange lav- og mellominntektsland ikke får hjelpen de trenger.

Stadig flere har tilgang til internett, som er viktig for bedre samarbeid. I 2022 har to av tre mennesker tilgang til internett.

Å styrke internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang, nå som verden rammes av alvorlige, globale kriser innen både helse, fattigdom og klima.

Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport (2023)

Hva gjør Norge?

Hva gjør Norge bra?

Norge har klart å oppnå høy grad av tillit i samfunnet, både mellom borgere, organisasjoner og myndigheter. Vi har også en sterk frivillighetssektor, og et mangfold av sivilsamfunnsorganisasjoner, som samarbeider relativt godt med myndighetene.

Norge har vedtatt en nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs bærekraftsmål.

Alle land i den rike, industrialiserte delen av verden har offisielle bistandsforpliktelser overfor utviklingslandene. De er blant annet forpliktet til å gi 0,7 prosent av BNI i bistand til utviklingsland og 0,15-0,20 prosent av BNI til de minst utviklede landene. Norge har gitt cirka 1 prosent til bistand til utviklingsland og 0,3 prosent til de minst utviklede landene i hele perioden fra 2015 til nå.

Kilde: SSB

Hva gjør Norge ikke så bra?

En utfordring for Norge er å bli bedre på koordinering på tvers av departementene. Generelt er det behov for at politikken for bærekraftig utvikling føres mer helhetlig, slik at ikke tiltak innen en sektor ødelegger for tiltak innen en annen.

Det er en rekke dilemmaer som Norge ennå ikke har funnet gode løsninger på. Det handler ofte om å finne en balanse mellom de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling, som er økonomi, sosiale forhold, og klima og miljø. Dilemmaene er også til stede i hva Norge skal gjøre nasjonalt fremfor internasjonalt, og i hvilken grad dagens levende befolkning skal prioriteres på bekostning av fremtidens generasjoner.

På grunn av Norges utfordringer med hemmelighold av finanser, mener FNs bærekraftsmålrapport at Norge enda ikke har oppnådd bærekraftsmål 17.

Kilde: The Sustainable Development Report for Norge (2023)

Hva gjør Norge internasjonalt?

Norge har vært en forkjemper for å få korrupsjon og ulovlige pengeoverføringer på den internasjonale agendaen. Da Norge fungerte som president i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC, i 2020, lanserte vi opprettelsen av FNs høynivåpanel om ansvarliggjøring og gjennomsiktighet i den internasjonale finansverden, sammen med Nigeria, som på det tidspunktet fungerte som president i FNs generalforsmaling.

Norge gjør det vanskeligere for andre land å nå sine bærekraftsmål. For eksempel eksporterer vi mye plastavfall, farlige plantevernmidler og våpen. Vi importerer varer som øker klimagassutslippene, skaper vannproblemer i land som produserer varene og vi kjøper varer som har blitt produsert under uetiske forhold. Derfor er Norge på 154. plass av 166 land på «spillover score» (dvs. negativ påvirkning på andre lands bærekraft) i FNs bærekraftsmålrapport.

Kilde: The Sustainable Development Report for Norge (2023)

Norge har opprettholdt et høyt nivå av internasjonal bistand. Norske myndigheter har også støttet opp om programmer som gjør at utviklingsland bedre kan benytte seg av egne ressurser.

Kilde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021)

Hva kan du gjøre?

Bli med i en organisasjon

En av de beste måtene å virkelig gjøre en forskjell på er å bli en aktiv medborger og organisere seg i samarbeide med andre. Du kan for eksempel bli aktiv i en ideell organisasjon eller et politisk parti. Du kan ta utgangspunkt i en sak du brenner for, og finn deretter ut hvilke organisasjoner og personer som jobber med dette. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe! 

Samarbeid med organisasjoner 

Utforsk mulighetene som finnes. Kanskje skolen eller arbeidsplassen din kan samarbeide med en ideell organisasjon, eller invitere dem til å fortelle mer om hvorfor det de arbeider for er viktig. Sammen kan dere kanskje oppnå eller bidra til viktige endringer i retning av et mer bærekraftig samfunn.

Del informasjon 

Har du lært noe nytt? Fortell om det til venner, kollegaer og familie, eller i sosiale medier. Slik kan enda flere bli engasjert, bli aktive medborger, og sammen bidra til at vi når FNs bærekraftsmål! 

Ressurser

For spørsmål om bærekraftsmålene, ta kontakt med: