Målet handler om at alle mennesker skal ha tilgang på næringsrik og bærekraftig mat hele året, og at ingen skal sulte. Det å få i seg nok mat til å leve et godt liv er en menneskerettighet. Likevel er det mange som sulter i verden. Etter tiår med nedgang, stiger nå tallene for antall mennesker som sulter.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 2.1)
Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året
-
Delmål 2.2)
Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer
-
Delmål 2.3)
Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket
-
Delmål 2.4)
Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet
-
Delmål 2.5)
Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter, husdyr og beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantesamlinger nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likeverdig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet
-
Delmål 2.a)
Blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid øke investeringene i infrastruktur på landsbygda, i forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, i teknologiutvikling og i genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene
-
Delmål 2.b)
Korrigere og hindre handelsrestriksjoner og vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende effekt, i samsvar med mandatet for Doha-runden
-
Delmål 2.c)
Vedta tiltak for å sikre at råvare- og derivatmarkedene for matvarer er velfungerende og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene
For at alle skal kunne spise seg mette må vi fordele ressursene og ta vare på maten vi produserer på en bedre måte enn i dag. Dette kan blant annet gjøres gjennom mer lokal matproduksjon, ved å produsere maten på en mer bærekraftig måte samt ved å utnytte ressursene våre i jordbruk, skog og fiske på en bedre måte.
Hvordan ligger verden an?
Sult og underernæring
Verden er ikke i rute til å nå målet om å utrydde sult innen 2030. Tallene går feil vei. Det er 702 til 828 millioner mennesker globalt som er underernært i 2022. Det er 150 millioner flere enn før covid-19-pandemien startet. Det er 193 millioner som har akutt matusikkerhet, som betyr at mange av dem sulter. De fleste av dem bor i Afrika sør for Sahara, Latin-Amerika og Karibien (Kilde: WFP).
Koronapandemien har påvirket folks matsikkerhet og transportsystemene for handel med mat. Mange mennesker mistet også jobbene og inntektene sine.
Barn er spesielt sårbare. Sult og underernæring kan føre til at de ikke utvikler seg fysisk og mentalt som de skal, får dårligere immunforsvar og risikerer å kunne dø av vanlige barnesykdommer (Kilde: UNICEF 2021).
Selv uten pandemien er minst 230 millioner barn underernært. I 2020 var 22 prosent av alle barn under fem år i verden kronisk underernært, og led av veksthemming. Samtidig anslår FN at overvekt blant barn kan øke som følge av nedstengninger under pandemien med mindre fysisk aktivitet og tilgang på frisk, sunn mat. I verden lider 38,9 millioner, eller 5,7 prosent av alle barn under fem år av overvekt (Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport 2022).
Krigen i Ukraina utgjør en ekstra trussel mot matsikkerhet, siden Ukraina vanligvis produserer mye mat – særlig korn – som blir solgt til land som trenger mer mat enn de produserer. Mindre mat i markedet gjør at prisene øker. Krigen har ført til at prisen for fossilt drivstoff har økt, og dermed at prisen for alt som bruker fossilt brennstoff har økt. I landbruket og i transportsektoren brukes vanligvis fossilt brennstoff, blant annet til lastebiler og båter, noe som betyr at prisen for mat i butikkene øker enda mer.
I tillegg til dette er klimaendringer, naturkatastrofer, ulikhet, dårlige systemer for lagring av mat og koronapandemien blant hovedårsakene til sult og dårlig matsikkerhet (Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport 2022).
Hva er sult? Urix forklarer.
(NB: filmen er fem år gammel)
Matsikkerhet
Matsikkerhet er å ha tilgang til nok, trygg og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv. Nesten en av tre mennesker i verden – 2,3 milliarder mennesker – hadde ikke tilgang til sikker, næringsrik eller nok mat i 2021.
Matsikkerhet er også en måte å måle en husholdnings evne til å takle fremtidige avbrudd i mattilgangen. Matsikkerhet handler både om hvor mye mat som er tilgjengelig i et samfunn og i hvilken grad mennesker har tilgang til den. En husholdning har matsikkerhet dersom ingen går sultne eller lever i frykt for kronisk sult.
Se statistikk for underernæring her.
Hva kan verden gjøre?
Det produseres nok mat til å sørge for at hele verdens befolkning kan leve et sunt og produktivt liv. Et hovedproblem er at maten er urettferdig fordelt. For at alle skal få spise seg mette må vi spise mer bærekraftig, fordele ressursene, og ta vare på maten vi produserer på en bedre måte. I dag kastes en tredjedel av all mat som produseres (Kilde: FN/WFP).
Dette kan blant annet gjøres ved å kaste mindre mat, sikre at maten kommer frem til de som trenger den, produsere mer bærekraftig og lokalt, samt utnytte ressursene våre i jordbruk, skog og fiske på en bedre måte.
Løsningene på sultproblemet er i stor grad politiske:
- Å stanse konflikter og kriger er viktig for å sikre folk mat. I konfliktsituasjoner er det mindre tilgang på mat og matjord blir ofte ødelagt. Krig og konflikt påvirker den økonomiske situasjonen i et land, og muligheten til å importere mat til en pris folk har råd til å betale.
- Vi må bremse klimaendringene fordi de gjør det vanskeligere å drive jordbruk. Ekstremvær og endringer i nedbør og temperatur påvirker avlingene og fører til at flere mennesker opplever redusert matsikkerhet.
- Vi må investere i teknologi og kunnskap i landbruk i fattige land. De fleste av verdens fattige bor på landsbygda, har lite avansert teknologi og er avhengige av landbruk som sitt levebrød. Bedre teknologi kan gi bøndene bedre avlinger, og gjøre landbruket mer robust mot effektene av klimaendringer.
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har utryddet sult, og matsikkerheten er generelt god ifølge regjeringen. Norge har fiskerier, beitemark og kulturlandskap som brukes i matproduksjon. Vi har nasjonale mål som skal sikre at disse områdene brukes til å produsere mat for befolkningen.
Hva gjør Norge ikke så bra?
Her til lands er det overvekt, fedme, usunt kosthold og feilernæring blant eldre som er de største utfordringene. 15-21% av barn i Norge har overvekt eller fedme. Maten nordmenn spiser krever svært mye energi for å bli produsert, fordi vi spiser mye kjøtt. Om vi produserte mer grønnsaker og frukt, ville Norge kunne produsere mer mat, siden disse varene trenger mindre land og energi.
Klimaendringer og miljøproblemer utfordrer matproduksjonen i Norge, og det er viktig å ta vare på jordsmonnet.
Hva gjør Norge internasjonalt?
Internasjonalt støtter Norge mange prosjekter i verden som bidrar til matsikkerhet for fattige, og gir mange hundre millioner kroner til Verdens matvareprogram. Å utrydde sult er en viktig utenrikspolitisk prioritering for regjeringen. For å støtte opp om global matsikkerhet bidrar Norge også med et frøhvelv på Svalbard der vi lagrer frøene til over en million planter fra hele verden.
Kilde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021)
Hva kan du gjøre?
Kast mindre mat
Du kan bidra til å redusere matsvinn ved å planlegge innkjøpene, slik at du ikke kjøper noe du ikke trenger. Se deg heller ikke blind på datomerking. Se, lukt og smak på mat og drikke som har gått ut på dato før du kaster den. «Best før” betyr ikke dårlig etter.
Spis bærekraftig
Klimaendringer, forbruk og matsikkerhet henger sammen. Ved å velge kortreist, lokalprodusert mat i sesong forbruker vi mindre ressurser. Det kreves enorme menger arealer og vann for å produsere kjøtt og melkeprodukter, og ved å erstatte noen eller alle måltider med andre proteinkilder som belgvekster og korn lever vi mer bærekraftig. Å endre matsystemene og måten vi spiser på er viktig for at det skal bli nok mat til alle i verden.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!