| Fag: | KRLE / Religion og etikk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap |
| Klassetrinn: | 5-7 trinn, 1-4 trinn |
| Tema: | Befolkning og flyktninger, Menneskerettigheter |
| Tidsbruk: | 2 skoletimer (90 minutter) |
| Forberedelser: | De 13 bildene om Atiyas historie mĂ„ kopieres og legges i konvolutter til elevene. Elevteksten «Barns rettigheter» kopieres â ett eksemplar til hver elev. Undervisningsopplegget kan gjennomfĂžres uten deltakelse fra FN-sambandet. |
Detektivhistorie â lĂŠrerveiledning
1. time
Forberedelse
De 13 bildene (ressursark 1) mÄ kopieres. Beregn ett sett per gruppe. Et godt tips er Ä laminere arkene, for dette materialet vil du kunne bruke flere ganger.
Kildene kan legges i hver sin konvolutt, og nummereres. 13 kilder i hver konvolutt.
Oppstart
Bruk en slags detektivanalogi for Ä motivere elevene. Detektivanalogien gÄr ut pÄ at elevene er detektiver som skal finne ut hva som har hendt ved hjelp av spor. «Dere fÄr 13 kilder, det er alt vi vet om en person. Kan dere finne ut hvem personen er, hva personen har opplevd og hvordan personen har hatt det?»
Instruksjoner
Del klassen inn i grupper pÄ tre eller fire. Start gjerne med en detaljert, konkret og strukturert fremgangsmÄte. Elevene er kanskje ikke vant til Ä finne frem pÄ egen hÄnd i en samling uorganiserte kilder. Skriv fÞlgende oppgaver pÄ tavla med beskjed om at de skal kunne begrunne svarene med henvisning til kildene:
- Finn ut nÄr kildene er fra, og legg dem i kronologisk rekkefÞlge. Legg det som skjedde fÞrst, fÞrst osv. (De fleste kildene er datert. De som ikke er datert, kan sorteres for seg)
- NÄr er den fÞrste kilden fra, og nÄr er den siste kilden fra? Lag en tidslinje.
- Skriv opp navnene pÄ de personene som nevnes.
- Finn ut hvor gamle personene er i dag.
Hver gruppe fÄr en konvolutt og beskjed om Ä tÞmme innholdet ut pÄ pulten. Elevene mÄ sammen sortere og kategorisere kildene. PÄ denne mÄten blir alle kjent med kildene. Alle elevene er aktive. NÄr gruppene er ferdig med Ä sortere kildene etter dato, har de dannet seg en oversikt over kildene.
Klassesamtale
Del to er en klassesamtale ledet av lÊreren. Oppgaven er Ä forsÞke Ä fortelle historien om Atiyas liv, fra hun ble fÞdt og frem til hun fyller 10 Är. Det innebÊrer for det fÞrste at elevene leser bildene, og setter ord pÄ det de ser. For det andre mÄ elevene gÄ ut over det de kan se, og trekke linjer mellom det de kan se og det de allerede vet av bakgrunnsinformasjon. Mange vet noe om hva det vil si Ä vÊre flyktning, noe om situasjonen i Syria eller hvilken verdensdel Syria ligger i. Dette inviterer til konstruktiv spekulasjon og til Ä lage hypoteser.
Forslag til lÞsningshistorie om Atiya ligger ved. LÊreren bÞr veilede og drÞfte med elevene hva vi kan vite sikkert, hva vi kan anta med rimelig grad av sikkerhet og hva vi ikke kan vite. LÊrerens oppgave er Ä vÊre med elevene pÄ en oppdagelsesferd gjennom bildene.
Fasit
Den riktige rekkefÞlgen pÄ bildene er: 1, 4, 3, 5, 6, 7, 12, 8, 2, 9, 10, 11
LĂžsningsforslag til historien er en egen kopioriginal.
Forslag til spÞrsmÄl til bruk i klassesamtale
1. Hva skjedde fĂžrst, og hvordan kan vi vite det?
2. Hva er en fĂždselsattest?
3. Hva slags informasjon gir en fĂždselsattest?
4. Hvilke vaksiner har Atiya fÄtt?
5. Har du pass? NĂ„r bruker du et pass? Hva slags informasjon inneholder et pass?
6. Hvem av barna pÄ bildet (kilde 5) tror du er Atiya?
7. Hva slags sprÄk lÊrer Atiya Ä skrive (kilde 6)?
8. Hvilken religion (kilde 7) tilhĂžrer familien Salih?
9. Hva stÄr M og F for pÄ UNHCR-skjemaet for? (Male og female)
10. Hvorfor tror du skjemaet er pÄ engelsk?
11. Hvilke jobber har foreldrene til Atiya?
12. Hva er det bilde av i logoen til UNHCR? Hva tror du de jobber med?
13. Hvordan tror du Atiya hadde det da hun var liten, i Syria?
14. Hvordan tror du Atiya har det i Norge?
15. Hvor mange sprÄk kan Atiya?
Forslag til skriveoppgave
Undervisningsopplegget inneholder et forslag til hva som er Atiyas historie. Ut fra bruddstykkene skal elevene i grupper ha snakket om, fylt ut tomrommene og rekonstruert helheten sÄ langt som mulig. I en klassesamtale vil man i fellesskap ha kommet frem til hva vi kan vite sikkert, hva vi kan anta med rimelig stor grad av sikkerhet, og hva vi ikke kan vite. Det gir rom for mange lÞsninger, men som en forlengelse av denne prosessen kan lÊreren lede en felles Þkt hvor man skriver ned den historien klassen er enig om.
Elever som trenger stÞrre faglige utfordringer kan forsÞke Ä skrive en individuell tekst utfra bildene og rekkefÞlgen pÄ hendelsene vil da danne en struktur og disposisjon til teksten.
Skriving er et viktig verktÞy for bÄde Ä utvikle og synliggjÞre kunnskap i KRLE. Skriving er et tankeverktÞy der eleven gjennom arbeid med skriftlig refleksjon utfordres til Ä utforske egne standpunkt. NÄr eleven reflekterer skriftlig, klargjÞres tanker og meninger, og slik er skriving med pÄ Ä utvikle kunnskap hos den enkelte. For at elevene skal synliggjÞre kunnskapen sin gjennom skriving, mÄ de lÊre hva fagskriving i KRLE er. Undervisningsopplegget er en mulighet til Ä binde fortellingssjangeren, som elevene er godt kjent med, sammen med fagskriving.
Barns rettigheter â lĂŠrerveiledning
2. time
Forberedelse
Kopier opp elevteksten «Barns rettigheter», et eksemplar til hver elev.
Konvoluttene med kildematerialet brukes igjen.
Instruksjoner
1. Elevene skal lese elevteksten. Dette kan gjĂžres pĂ„ mange forskjellige mĂ„ter. Ăn og Ă©n, i par, lesestafett i klassen, hĂžytlesing fra lĂŠreren i kor med elevene etc.
2. Elevene arbeider med de fem oppgavene til teksten. Oppgavene besvares skriftlig. Finn svaret-oppgavene handler om Ä hente ut informasjon fra teksten. Disse oppgavene trener den grunnleggende ferdigheten Ä lese. Les og tenk-oppgavene er oppgaver en ikke finner direkte svar pÄ i teksten. Man mÄ bruke informasjonen i teksten og koble den sammen med det man vet fra fÞr. Kanskje er det ogsÄ flere mulige svar.
3. Til slutt i teksten er noen av rettighetene listet opp. Elevene skal bruke listen og diskutere hvilke kilder fra Atiyas liv som kan dokumentere at hun har fÄtt sine rettigheter oppfylt, eventuelt finnes det kanskje ogsÄ dokumentasjon for at hun ikke alltid har fÄtt oppfylt rettighetene sine?
Noe av hovedmÄlet i undervisningopplegget er Ä gjÞre elevene fortrolige med universalitetsprinsippet ved menneskerettigheter generelt, og barns rettigheter spesielt. Atiya har de samme rettighetene enten hun er i Syria, er flyktning i Tyrkia eller er kommet til Norge. Selv om hennes situasjon forandrer seg, trenger hun de samme tingene for Ä ha det bra.
KompetansemÄl
KompetansemÄl etter 4. Ärstrinn
Tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, BĂŠrekraftig utvikling
Samfunnsfag
Kjerneelementer: Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og samanhengar, DemokratiforstÄing og deltaking, Berekraftige samfunn
- presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst
- samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje Ă„ vere ein del av fellesskapet
Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Kjerneelementer: Utforsking av eksistensielle spÞrsmÄl og svar, Kunne ta andres perspektiv, Etisk refleksjon
- sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, fĂžlelser og erfaringer
- samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebĂŠrer for hvordan vi lever sammen
Ressurser
For tilbakemeldinger eller spÞrsmÄl, ta kontakt med:
| Fag: | KRLE / Religion og etikk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap |
| Klassetrinn: | 5-7 trinn, 1-4 trinn |
| Tema: | Befolkning og flyktninger, Menneskerettigheter |
| Tidsbruk: | 2 skoletimer (90 minutter) |
| Forberedelser: | De 13 bildene om Atiyas historie mĂ„ kopieres og legges i konvolutter til elevene. Elevteksten «Barns rettigheter» kopieres â ett eksemplar til hver elev. Undervisningsopplegget kan gjennomfĂžres uten deltakelse fra FN-sambandet. |
Detektivhistorie â lĂŠrerveiledning
1. time
Forberedelse
De 13 bildene (ressursark 1) mÄ kopieres. Beregn ett sett per gruppe. Et godt tips er Ä laminere arkene, for dette materialet vil du kunne bruke flere ganger.
Kildene kan legges i hver sin konvolutt, og nummereres. 13 kilder i hver konvolutt.
Oppstart
Bruk en slags detektivanalogi for Ä motivere elevene. Detektivanalogien gÄr ut pÄ at elevene er detektiver som skal finne ut hva som har hendt ved hjelp av spor. «Dere fÄr 13 kilder, det er alt vi vet om en person. Kan dere finne ut hvem personen er, hva personen har opplevd og hvordan personen har hatt det?»
Instruksjoner
Del klassen inn i grupper pÄ tre eller fire. Start gjerne med en detaljert, konkret og strukturert fremgangsmÄte. Elevene er kanskje ikke vant til Ä finne frem pÄ egen hÄnd i en samling uorganiserte kilder. Skriv fÞlgende oppgaver pÄ tavla med beskjed om at de skal kunne begrunne svarene med henvisning til kildene:
- Finn ut nÄr kildene er fra, og legg dem i kronologisk rekkefÞlge. Legg det som skjedde fÞrst, fÞrst osv. (De fleste kildene er datert. De som ikke er datert, kan sorteres for seg)
- NÄr er den fÞrste kilden fra, og nÄr er den siste kilden fra? Lag en tidslinje.
- Skriv opp navnene pÄ de personene som nevnes.
- Finn ut hvor gamle personene er i dag.
Hver gruppe fÄr en konvolutt og beskjed om Ä tÞmme innholdet ut pÄ pulten. Elevene mÄ sammen sortere og kategorisere kildene. PÄ denne mÄten blir alle kjent med kildene. Alle elevene er aktive. NÄr gruppene er ferdig med Ä sortere kildene etter dato, har de dannet seg en oversikt over kildene.
Klassesamtale
Del to er en klassesamtale ledet av lÊreren. Oppgaven er Ä forsÞke Ä fortelle historien om Atiyas liv, fra hun ble fÞdt og frem til hun fyller 10 Är. Det innebÊrer for det fÞrste at elevene leser bildene, og setter ord pÄ det de ser. For det andre mÄ elevene gÄ ut over det de kan se, og trekke linjer mellom det de kan se og det de allerede vet av bakgrunnsinformasjon. Mange vet noe om hva det vil si Ä vÊre flyktning, noe om situasjonen i Syria eller hvilken verdensdel Syria ligger i. Dette inviterer til konstruktiv spekulasjon og til Ä lage hypoteser.
Forslag til lÞsningshistorie om Atiya ligger ved. LÊreren bÞr veilede og drÞfte med elevene hva vi kan vite sikkert, hva vi kan anta med rimelig grad av sikkerhet og hva vi ikke kan vite. LÊrerens oppgave er Ä vÊre med elevene pÄ en oppdagelsesferd gjennom bildene.
Fasit
Den riktige rekkefÞlgen pÄ bildene er: 1, 4, 3, 5, 6, 7, 12, 8, 2, 9, 10, 11
LĂžsningsforslag til historien er en egen kopioriginal.
Forslag til spÞrsmÄl til bruk i klassesamtale
1. Hva skjedde fĂžrst, og hvordan kan vi vite det?
2. Hva er en fĂždselsattest?
3. Hva slags informasjon gir en fĂždselsattest?
4. Hvilke vaksiner har Atiya fÄtt?
5. Har du pass? NĂ„r bruker du et pass? Hva slags informasjon inneholder et pass?
6. Hvem av barna pÄ bildet (kilde 5) tror du er Atiya?
7. Hva slags sprÄk lÊrer Atiya Ä skrive (kilde 6)?
8. Hvilken religion (kilde 7) tilhĂžrer familien Salih?
9. Hva stÄr M og F for pÄ UNHCR-skjemaet for? (Male og female)
10. Hvorfor tror du skjemaet er pÄ engelsk?
11. Hvilke jobber har foreldrene til Atiya?
12. Hva er det bilde av i logoen til UNHCR? Hva tror du de jobber med?
13. Hvordan tror du Atiya hadde det da hun var liten, i Syria?
14. Hvordan tror du Atiya har det i Norge?
15. Hvor mange sprÄk kan Atiya?
Forslag til skriveoppgave
Undervisningsopplegget inneholder et forslag til hva som er Atiyas historie. Ut fra bruddstykkene skal elevene i grupper ha snakket om, fylt ut tomrommene og rekonstruert helheten sÄ langt som mulig. I en klassesamtale vil man i fellesskap ha kommet frem til hva vi kan vite sikkert, hva vi kan anta med rimelig stor grad av sikkerhet, og hva vi ikke kan vite. Det gir rom for mange lÞsninger, men som en forlengelse av denne prosessen kan lÊreren lede en felles Þkt hvor man skriver ned den historien klassen er enig om.
Elever som trenger stÞrre faglige utfordringer kan forsÞke Ä skrive en individuell tekst utfra bildene og rekkefÞlgen pÄ hendelsene vil da danne en struktur og disposisjon til teksten.
Skriving er et viktig verktÞy for bÄde Ä utvikle og synliggjÞre kunnskap i KRLE. Skriving er et tankeverktÞy der eleven gjennom arbeid med skriftlig refleksjon utfordres til Ä utforske egne standpunkt. NÄr eleven reflekterer skriftlig, klargjÞres tanker og meninger, og slik er skriving med pÄ Ä utvikle kunnskap hos den enkelte. For at elevene skal synliggjÞre kunnskapen sin gjennom skriving, mÄ de lÊre hva fagskriving i KRLE er. Undervisningsopplegget er en mulighet til Ä binde fortellingssjangeren, som elevene er godt kjent med, sammen med fagskriving.
Barns rettigheter â lĂŠrerveiledning
2. time
Forberedelse
Kopier opp elevteksten «Barns rettigheter», et eksemplar til hver elev.
Konvoluttene med kildematerialet brukes igjen.
Instruksjoner
1. Elevene skal lese elevteksten. Dette kan gjĂžres pĂ„ mange forskjellige mĂ„ter. Ăn og Ă©n, i par, lesestafett i klassen, hĂžytlesing fra lĂŠreren i kor med elevene etc.
2. Elevene arbeider med de fem oppgavene til teksten. Oppgavene besvares skriftlig. Finn svaret-oppgavene handler om Ä hente ut informasjon fra teksten. Disse oppgavene trener den grunnleggende ferdigheten Ä lese. Les og tenk-oppgavene er oppgaver en ikke finner direkte svar pÄ i teksten. Man mÄ bruke informasjonen i teksten og koble den sammen med det man vet fra fÞr. Kanskje er det ogsÄ flere mulige svar.
3. Til slutt i teksten er noen av rettighetene listet opp. Elevene skal bruke listen og diskutere hvilke kilder fra Atiyas liv som kan dokumentere at hun har fÄtt sine rettigheter oppfylt, eventuelt finnes det kanskje ogsÄ dokumentasjon for at hun ikke alltid har fÄtt oppfylt rettighetene sine?
Noe av hovedmÄlet i undervisningopplegget er Ä gjÞre elevene fortrolige med universalitetsprinsippet ved menneskerettigheter generelt, og barns rettigheter spesielt. Atiya har de samme rettighetene enten hun er i Syria, er flyktning i Tyrkia eller er kommet til Norge. Selv om hennes situasjon forandrer seg, trenger hun de samme tingene for Ä ha det bra.
KompetansemÄl
KompetansemÄl etter 4. Ärstrinn
Tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, BĂŠrekraftig utvikling
Samfunnsfag
Kjerneelementer: Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og samanhengar, DemokratiforstÄing og deltaking, Berekraftige samfunn
- presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst
- samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje Ă„ vere ein del av fellesskapet
Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Kjerneelementer: Utforsking av eksistensielle spÞrsmÄl og svar, Kunne ta andres perspektiv, Etisk refleksjon
- sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, fĂžlelser og erfaringer
- samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebĂŠrer for hvordan vi lever sammen