Befolkning, migrasjon og ulikhet

Sist oppdatert: 01.06.2021

Dette undervisningsopplegget inneholder 7 ulike læringsaktiviteter hvor målet er å lære elever begreper, jobbe med faktaopplysninger, og se temaene bosettingsmønstre i verden, demografi og klimaflyktninger i sammenheng med FNs bærekraftsmål.

Foto: Kibae Park/UN Photo
Fag: KRLE / Religion og etikk, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn: 8-10 trinn
Tema: Befolkning og flyktninger, Fattigdom, bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål
Tidsbruk: 90 - 360 min (2 - 4 skoletimer)

Lærerveiledning

Oppgave 1 til og med oppgave 4 (om befolkning og befolkningsvekst) anbefales å gjøre etter hverandre samlet, innenfor 2 til 3 skoletimer (90 til 135 min.). Oppgave 5 og 6 (om migrasjon og klimaflyktninger) kan gjerne gjøres samlet i en skoletime (45 min.), mens oppgave 7 (om urbanisering og slum) kan gjøres uavhengig av de foregående oppgavene i en skoletime (45 min.). Totalt er det tenkt at opplegget skal kunne gjennomføres innenfor 4 skoletimer à 45 min. 

Se elevenes oppgaver under knappen «For elever» øverst på siden.

Oppgave 1: Verden fra «rommet»

Oppgaven bidrar til å illustrere forskjeller mellom land og befolkningsutvikling. Hensikten med oppgaven er å vekke nysgjerrighet knyttet til disse forholdene, og øke elevenes motivasjon for å lære mer.

Først begynner elevene med å se en film som viser hvor på jorda det er mest lys nattestid. Den illustrerer følgene av menneskelig påvirkning ved å vise lys fra bosetting og oljefelt. Den viser også lys fra skogbranner. Gjennom å se hvor ulikt strømforsyning på jorda er fordelt, får man illustrert den geografiske fordelingen av mennesker, i tillegg til å se noen geografiske og politiske grenser på jorda. Fortellerstemmen er på engelsk og filmen inneholder enkelte fremmedord.

Som en oppfølgingsoppgave til filmen får elevene i oppgave å utforske skillelinjene på egenhånd på vårt verdenskart. I nattmodus får de utforske nattelyset som ble presentert i videoen fra NASA. Gjennom å navigere seg mellom befolkningskartene for ulike historiske perioder (1700-tallet, 1900-tallet og 2005) i knappene oppe i venstre hjørne, får elevene innsikt i den geografiske fordelingen av mennesker i ulike historiske perioder.

Lenke til verdenskartene våre

Oppgave 2: Befolkningsvekst

I denne og i de påfølgende oppgavene skal elevene gjøre seg kjent med temasiden om befolkning, migrasjon og urbanisering. Det er oppfølgingsspørsmål, og svarene på spørsmålene finnes i teksten. Stikkord for den første teksten er: befolkningsvekst, prognose og familieplanlegging.

Temasiden om befolkning

Etter å ha lest teksten og svart på spørsmålene kan elevene se videoen hvor den svenske professoren og statistikeren Hans Rosling forklarer hvorfor vi må avskaffe fattigdom for å kunne stoppe befolkningsveksten. Han forklarer det ved bruk av figurer og klosser, og tar utgangspunkt i tall fra UN World Population Prospects 2012. Hans Rosling snakker på engelsk og filmen inneholder enkelte fremmedord.

Spørsmålene som følger er kontrollspørsmål, som sikrer at elevene har fått med seg den viktigste informasjonen. I parentes kan man se tidspunkt i filmen hvor han svarer på det aktuelle spørsmålet.

Oppgave 3: Vekst i India og Kina

Denne oppgaven er knyttet til en graf på statistikksidene våre. Grafen viser befolkningsveksten i India og Kina fra 1950 til 2100. Den illustrerer hvordan den demografiske modellen kan noe om en sannsynlig utvikling i reproduksjonsnivå i to ulike land. Se avsnitt om bruk av modellen som en prediktiv (forutsigende) modell i beskrivelsen av oppgave 4.

I de to siste oppgavene C) og D) får elevene i oppgave å regne ut endring i befolkningsveksten innenfor det nevnte tidsrommet.

Lenke til befolkningsveksten i India

Oppgave 4: Demografisk overgang

I denne oppgaven skal elevene lese en fagtekst om teorien om de ulike fasene av den demografiske overgangen, og lære mer om konsekvensene av den høye befolkningsutviklingen på jorda. Elevene skal også søke svar på konsekvenser for samfunn hvor det er lavt reproduksjonsnivå. En forenklet forklaring av de ulike fasene i en norsk historisk kontekst følger de første oppgavene. Deretter får elevene i oppgave å utforske hvordan ulike land befinner seg i ulike faser av den demografiske overgangen, ved å studere befolkningspyramider på våre landsider. Vi anbefaler at man bruker noe tid i plenum for å forklare den demografiske overgangen, før elevene begynner på disse oppgavene, da teorien kan være vanskelig å forstå for aldersgruppen.

De fire fasene beskriver godt hvordan befolkningsutviklingen har vært de siste hundreårene i en rekke land. I rike land begynte overgangen tidligere, og gikk langsommere. I fattigere land begynte overgangen senere, og har gått raskere. En del fattige land, særlig i Afrika, har ennå ikke avsluttet den demografiske overgangen og har fortsatt høy fruktbarhet og høy vekst i folketallet.

Det er viktig å være oppmerksom på at man kan risikere at elevene sitter igjen med et enkelt etnosentrisk virkelighetsbilde, der land som befinner seg i tidligere faser i den demografiske overgangen henger etter «oss» i utviklingen. Det er viktig å formidle at det er omstridt å bruke modellen som en prediktiv (forutsigende) modell. Spørsmålet er om det er nyttig og rimelig å sammenligne befolkningsutviklingen i Sør (den tredje verden) i dag med Europa for hundre, femti eller tretti år siden. Det har vært hevdet at land i Sør har andre kulturelle og økonomiske erfaringer, så det er ikke sikkert at de kommer til å følge overgangsmodellen.

Om det ønskes mer utfyllende informasjon om temaet kan NUPI sine skolenettsider og Store Norske Leksikon tas i bruk. Dersom det er ønskelig å jobbe mer med dette temaet kan følgende statistikk fra nettsidene våre tas i bruk:

Statistikk: Fruktbarhet

Statistikk: Forventet levealder

Oppgave 5: Migrasjon

I denne oppgaven skal elevene jobbe aktivt med teksten om migrasjon på temasiden på fn.no, og finne svar på spørsmål. Blant annet skal elevene kunne skille ulike former for migrasjon, kjenne til begrepene «støtfaktorer» og «trekkfaktorer» og kunne si noe om positive og negative konsekvenser arbeidsinnvandring kan ha for det nye landet innvandreren kommer til, og hennes/hans hjemland.

Oppgave 6: Klimaflyktninger

Oppgaven om klimaflyktninger knytter klimautfordringene til migrasjon og rettferdighet. Først blir elevene kjent med effekten av klimaendringer, ulike former for naturkatastrofer, og hvilke områder i verden som er mest utsatt. Deretter blir de utfordret på å se dette opp imot data som forteller hvilke land som står bak de største CO2-utslippene. Elevene må selv ta stilling til, diskutere og skrive ned sine tanker om ansvar og rettferdighet knyttet til disse dataene.

Det er lagt opp til at elevene skal jobbe sammen med en læringspartner ved besvarelsen av tre av de fire spørsmålene. De skal presentere egne notater og diskutere problemstillinger med hverandre. Elevene blir og bedt om å reflektere over, og si sine meninger om det at FNs flyktningkonvensjon ikke gjelder for mennesker som flykter på grunn av klimaendringer.

I Flyktningkonvensjonen defineres en flyktning som en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe.

Mennesker som rømmer fra flom og orkaner faller dermed utenfor konvensjonens nedslagsfelt. Av den grunn bruker ikke FN begrepet "klimaflyktning".

Aktuelle ressurser som kan knyttes til temaet finner du her:

Temaartikkel fra Agenda Magasin om klimaflyktninger

Om rapport fra International Organization for Migration (IOM) med temaet klimaflyktninger (08.12.2009)

Artikkel fra forskning.no om hvem som defineres som klimaflyktninger (12.6 2013)

Oppgave 7: Urbanisering

Denne oppgaven tar for seg temaene urbanisering, ulikhet og slum. Som innledning til temaet urbanisering kan man se filmklippet:
«Alt om urbanisering på 5 minutter» (5 min.), med TV-programvert Petter Schjerven. Klippet har et historisk perspektiv, og tar opp sosiale forskjeller mellom by og distrikt og om noen konsekvenser.

Deretter kan elevene utforske på temasiden kapittelet om urbanisering og slum, og besvare spørsmålene som følger.

Vi ønsker å oppfordre til at elevene gjør seg mer kjent med de aktuelle bærekraftsmålene 11 og 10 knyttet til denne oppgaven. Diskuter gjerne i plenum i klassen om hvorfor disse bærekraftsmålene er viktige å jobbe opp mot, når man ser de i sammenheng med urbanisering og slumområder i byer.

Dersom dere ønsker å jobbe mer med dette temaet urbanisering kan vi anbefale NUPI sine skolesider, som ble laget i forbindelse med Operasjon Dagsverk i 2010

Tilleggsressurser til fordypning

1. Se filmen «Home» - Produsent: Richard Curtis og Global Citizen

Filmen Home minner oss på at bostedet vårt strekkes seg lenger enn huset, nabolaget og landet vi bor i, til og med kontinentet vi bor på, og at det er opp til oss å ta vare på det. Egner seg godt som avsluttende film for hele klassen.

2. «Fra Afrika til Holmestrand» – Harald Eia forklarer befolkningsveksten i Norge (11:40)

Se fra 4:54 når Eia forklarer når fase 1 og 2 av den demografiske overgangen skjer i Norge. Les mer om klima og migrasjon her.

3. «Jakten på Norge 1814 -2014» 3:10 «På vandring» – Produsent: NRK

Episodebeskrivelse: Nordmannen har til alle tider flyttet på seg. Fra landsbygda til byer og ut og inn av Norge. Hvorfor flytter vi på oss og hvor er det best å bo?

Kompetansemål etter 10. trinn

Tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling 

KRLE

Kjerneelementer: Etisk refleksjon.

  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn.
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom.

Norsk

Kjerneelementer: Tekst i kontekst, Kritisk tilnærming til tekst, Muntlig kommunikasjon, Skriftlig tekstskaping.

  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer .

Samfunnsfag

Kjerneelementer: Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og samanhengar, Berekraftige samfunn.

  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er.
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag.

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Her finner du oppgaver knyttet til befolkning, migrasjon og ulikhet.

Oppgave 1: Verden fra «rommet»

A) Les punktene nedenfor.

Fakta om befolkningsutvikling:

  • Verdens befolkning har økt fra 1 milliard i 1800, til 7,8 milliarder i dag. Halvparten av den befolkningen har blitt født i løpet av de siste sytti årene.
  • Hovedgrunnen til befolkningsveksten er at flere barn vokser opp.
  • Den største befolkningsveksten har foregått i Asia fordi det fødes flere barn der.
  • Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å øke til nærmere 70 prosent i 2050.
  • I Bangladesh har folketallet økt fra 50 millioner mennesker i 1950, til 166,3 millioner mennesker i dag. 21,7 millioner bor i hovedstaden Dhaka.
  • Prognoser viser at den raske befolkningsveksten vil ta slutt innen 2100 og at at veksten vil bremse opp på cirka 11 milliarder mennesker.

B) Se denne filmen fra NASA. Filmen er filmet fra verdensrommet, og viser detaljert hvor på jorda det er mest lys, hvor folk bor, og hvor noen geografiske og politiske grenser går.

Foto: NASA Earth Observatory/NOAA NGDC

C) Klikk deg inn på verdenskart og velg funksjonen "Natt på jorda" i rullgardin-menyen. Gjør følgende:
- Finn Nord-Korea og Sør-Korea, og forklar hvordan du ser og fant grensen mellom landene på kartet.
- Hvorfor tror du det så tydelig skille mellom landene?

Tips: Se sammenligning av de to landenes tilgang til strøm her

D) Bruk det samme verdenskartet og funksjonen "Natt på jorda" som i oppgave 1C. Nå skal du finne Kuwait på kartet. Hvorfor tror du det er så sterkt lys om natten i Kuwait?

Tips: Finn svaret i landprofilen til Kuwait her (du vil bli omdirigert til en ny side)

Oppgave 2: Befolkningsvekst

31. oktober 2011 ble vi 7 milliarder mennesker i verden. Bli kjent på temasidene om befolkning, og finn svar på disse spørsmålene:

A) Hvor mange milliarder mennesker var vi på jorda i 2020?

B) Hva sier den mest sannsynlige prognosen (beregningen) om hvor mange mennesker vi blir på jorda i 2100?

C) Hva er grunnen til at befolkningsveksten vil bremse opp?

D) Hva er familieplanlegging, og hvordan kan familieplanlegging bidra til lavere befolkningsvekst?

E) Hvor stor andel eldre (mennesker over 65 år +) forventer man at det vil bli på jorda i 2100?

Se denne filmen, hvor den svenske professoren Hans Rosling forklarer hvorfor vi må avskaffe fattigdom for å kunne stoppe befolkningsveksten. Filmen er på engelsk.

Svar deretter på spørsmålene under:

F) Hvor i verden er det størst befolkningsvekst? (se fra 0:42)

G) Hvordan forklarer Hans Rosling stadiet som de fleste land er i, hvor befolkningsveksten stopper opp?

H) Hvordan stopper veksten? (se fra 01:29)

I) Hvilke to ting må vi sørge for skjer for at familier i land som Kongo og Afghanistan velger å ha færre barn? (se fra 02:14)

Oppgave 3: Befolkningsvekst i India og Kina

Klikk deg inn på denne siden: Befolkningsvekst i India. Lenken viser befolkningsveksten i India fra 1950 til 2100. Svar deretter på spørsmålene under.

A) Hvilket år er befolkningen i India på sitt største?

B) Velg «sammenligne med: Kina» i rullegardinmenyen rett over søylediagrammet. Hvilket år går befolkningstallet i India forbi Kina?

C) Regn ut hvor mange prosent befolkningen har endret seg med i India fra 2015 til 2100. Er det en økning eller nedgang?

D) Regn ut det samme for Kina. Er det en økning eller nedgang her?

Oppgave 4: Demografisk overgang

A) Les først om den demografiske overgangen i Norge i den hvite rubrikken nedenfor. Les deretter om demografisk overgang på temasidene våre, og finn svar på spørsmålene under:

Den demografiske overgangen i Norge

Her er en kort beskrivelse av den demografiske overgangen i Norge. Under følger noen tilhørende oppgaver.

På 1700- og 1800-tallet var Norge i fase 1 i befolkningsutviklingen. Vi hadde i flere år en høyere dødsrate enn fødselsrate. Familiene fikk mange barn, slik at foreldrene kunne være sikre på at noen vokste opp. Mange døde dessverre tidlig av sykdommer og underernæring.

Etter hvert som velstanden i Norge steg holdt fødselsraten seg høy, men dødsraten sank. Flere fikk råd til et bedre kosthold, medisiner ble utviklet, og hygienetiltak og bedre boforhold bidro til en lavere dødelighet. Dette er beskrivende for fase 2 i den demografiske overgangen.

I fase 3 synker fødselsraten, og befolkningsveksten begynner å avta. Folk får bedre råd, flere barn vokser opp og familiene trenger derfor ikke like mange barn. De begynner å få kunnskap om familieplanlegging, og bestemmer mer selv hvor stor familien skal være.

Etter hvert som folk velger å bli foreldre i høyere alder enn før, får tilgang til prevensjon og planlegger i enda større grad hvor mange de vil ha, beveger Norge seg over i fase 4 i den demografiske overgangen. Lav fødsels- og dødsrate gir lav befolkningsvekst.

A) Hvordan kan vi forklare teorien om den demografiske overgangen, og hvilke faser består den av?

B) Hvilke utfordringer får man i land der reproduksjonsnivået (fødselstall) er lavt?

C) Hva er disse landene avhengige av for å få utført alle samfunnsoppgaver?

D) Nevn tre grunner til at kvinner får færre barn.

E) Hvilke av FNs bærekraftsmål tror du best kan bidra til at man bremser opp befolkningsutviklingen på jorda? Tips: les om FNs bærekraftsmål her.

F) Brasil (landprofil) befinner seg i fase 3 av den demografiske overgangen. Juster etter årstall under grafen. I hvilket tiår var det tydelig at Brasil gikk over til denne fasen?

Oppgave 5: Migrasjon

Les om migrasjon på temasidene våre, og finn svar på disse spørsmålene:

A) Hvilke ulike former for migrasjon finnes, og hva er forskjellen mellom dem?

B) Migrasjon kan være både frivillig og ufrivillig. Når vi snakker om årsaker til at noen flytter ufrivillig fra sine hjem, kaller vi det «støtfaktorer». Når personer flytter mer frivillig og tiltrekkes av noe, kaller vi årsakene til det «trekkfaktorer». Nevn noen «støtfaktorer» og «trekkfaktorer».

C) Hvilke positive og negative konsekvenser kan arbeidsinnvandring ha for det nye landet innvandreren kommer til, og hennes/hans hjemland?

Tips: Begrepsordliste med forklaringer finner du her.

Oppgave 6: Klimaflyktninger

Naturkatastrofer er urettferdig fordelt i verden. Fattige land er mer utsatt, og følger av naturkatastrofer blir større enn i rike land. Mange av de fattigste landene i verden ligger nært sjøen, har mye tørke og dårlig tilgang på ferskvann. Ofte har de landene ikke god nok økonomi til å kjøpe gode byggematerialer eller sikring for å beskytte seg mot skader fra naturkatastrofer. Følger av klimaendringer som tørke, flom og uvær kan føre til mangel på vann og mat, og gjøre det vanskelig å drive jordbruk. Det kan også bli direkte farlig å bo i et område. Det ser ut til at naturkatastrofer vil ramme fattige land oftere på grunn av klimaendringer. Følgene av klimaendringene vil bli mer alvorlige i tiden som kommer. Mange mennesker vil bli tvunget på flukt.

A) Les om effekten av klimaendringer under overskriften «Hvordan påvirker klimaendringer mennesker?» Skriv ned fire følger av klimaendringer, og ranger dem etter hvor alvorlige du mener de er. Sammenlign med en medelev, og fortell hvorfor du har rangert følgene i den rekkefølgen du har gjort.

B) Les og studer grafikken under overskriften «Klimarettferdighet: Hvem har ansvar for klimaproblemet?» Diskuter muntlig med en medelev om hvem som bør ta på seg størst ansvar for kutt i CO2-utslipp.

C) På temasiden om flyktninger kan du lese at FNs flyktningkonvensjon ikke gjelder for mennesker som flykter på grunn av klimaendringer, og derfor ikke har krav på internasjonal beskyttelse. Skriv fem setninger der du beskriver dine meninger om den bestemmelsen. Presenter setningene dine for en medelev.

Oppgave 7: Urbanisering

Les om urbanisering på våre temasider, og finn svar på disse spørsmålene:

A) Hvordan kan vi forklare begrepet urbanisering?

B) Hvor stor del av verdens befolkning bor i byer?

C) Hva er hovedgrunnen til at mennesker flytter inn til byene?

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt: