Hva er verdensarv?
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Listen inneholder over 1000 kultursteder og naturområder, i mer enn 160 land, og det kommer nye til hvert år. Det kan være vakre naturområder, bygninger og byer det er viktig at vi tar vare på, eller minnesmerker som menneskeheten ikke må glemme.
Bryggen i Bergen, pyramidene i Egypt og Victoriafallene i Afrika (verdens største fossefall) har det til felles at de alle står på UNESCOs verdensarvliste.
Listen er knyttet til konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, som ble vedtatt i 1972. Bakgrunnen for konvensjonen var et økende press mot kulturminner og naturområder i form av krig, naturkatastrofer, forurensning, turisme og forfall.
Hvorfor er det viktig å lære om verdensarven i norsk skole?
Fagfornyelsens overordnede mål fremhever viktigheten av bærekraft, medborgerskap og helse og livsmestring. I den sammenheng blir UNESCOs arbeid med undervisning, vitenskap og kultur en naturlig del av lærerens hverdag.
Man må ha kunnskap før man kan handle. Utdanning er nøkkelen. Jo mer elevene vet om verdensarvstedene, jo mer vil de forstå viktigheten av dem, sette pris på dem og gjøre sitt beste for å ta vare på dem. Lærerens rolle i denne sammenheng er derfor unik fordi de kan gjøre elevene bevisste på betydningen av våre verdensarvsteder og hvordan de kan bevare og fremme den.
Vår identitet er avhengig av fred. Krig kan ødelegge kulturarv. Lands historie og identitet kan gå tapt. Arv er en felles eiendom overlevert fra våre forfedre som gjør oss stolte, unike og forente. For å beskytte arven er det viktig å etablere fred i alle deler av verden, og lære om sameksistens mellom mennesker og natur.
Noen av verdens byggverk og naturområder er av så stor betydning at tapet av dem ville være uerstattelig for menneskeheten. Verden har derfor et felles ansvar for å ta vare på disse stedene.
Du kan finne undervisningopplegg som du kan bruke på din skole her
Norges åtte steder på UNESCOs verdensarvliste
Bergkunsten i Alta består av tusenvis av helleristninger og hellemalerier. De eldste helleristningene er over 6000 år gamle. Bergkunsten ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1985.
Alta museum sine nettsider om bergkunsten
UNESCOs oppføring på lista (engelsk)
Røros bergstad og Circumferensen er knyttet til kobbergruvene som ble etablert på 1600-tallet, og var i bruk i 333 år. Trehusbebyggelsen og bykjernen i Røros ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1980.
I 2010 ble området utvidet til å inkludere kulturminner og kulturlandskap også utenfor Røros. Verdensarven består av tre områder: Bergstaden med gruvene og kulturlandskapet, Femundshytta og Vinterleden.
Rørosmuseet sine nettsider om bergstaden og Circumferensen
UNESCOs oppføring på lista (engelsk)
Bergen er en av Nord-Europas eldste havnebyer, og var et viktig handelssenter fra 1300-tallet til midten av 1500-tallet. De karakteristiske trehusene på bryggen har blitt skadet av en rekke branner gjennom århundrene, men har blitt gjenoppbygd etter hver brann.
I dag gjenstår rundt 62 bygninger med utseende som stammer fra tiden etter brannen i 1702. Bryggen i Bergen ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1979.
Stiftelsen Bryggen sine nettsider om bryggen i Bergen
UNESCOs oppføring på lista (engelsk)
Urnes stavkirke står i naturskjønne omgivelser i Sogn og Fjordane. Stavkirka ble bygd på 1100- og 1200-tallet, og er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur. Urnes stavkirke fikk verdensarvstatus i 1979.
Du kan lese mer om Urnes stavkirke her
UNESCOs oppføring på lista (engelsk)
Fiskere og bønder på de værharde Vegaøyan har de siste 1500 årene opprettholdt en bærekraftig levemåte. Kvinner har bidratt med å passe på ærfuglene og høstet ederdun.
Dunen har gode varmegenskaper og er blitt brukt i dyner solgt til adelige, konger og fyrster. Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004 for å bevare den unike kultur- og naturarven.
Du kan lese mer om Vegaøyan her
UNESCOs oppføring på lista (engelsk)
I industribyene Rjukan og Notodden finner du vannkraftverk, kraftledninger, fabrikker og transportsystemer. Komplekset ble etablert av Norsk-Hydro for å produsere kunstgjødsel på begynnelsen av 1900-tallet.
Industriområdene ligger i et dramatisk naturlandskap av fjell, fosser og elvedaler. Rjukan – Notodden Industriarv ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2015.
Du kan lese mer om Rjukan-Notodden Industriarv her
UNESCOs oppføring på lista (engelsk)
Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er blant verdens lengste og dypeste fjorder. Fosser, frittflytende elver, løv- og barskog, isbreer, fjell og en rekke andre naturegenskaper gjør Geirangerfjorden og Nærøyfjorden til de mest naturskjønne landskapene i verden. Vestnorsk fjordlandskap ble skrevet inn på UNESCOs verdsarvliste i 2005.
Du kan lese mer om Geirangerfjorden og Nærøyfjorden her
UNESCOs oppføring på lista (engelsk)
Meridianbuen representerer et oppmålingsarbeid som ble brukt for å fastslå den nøyaktige størrelsen og formen på jordkloden. Struves meridianbue er en kjede av undersøkelsestrianguleringer som strekker seg gjennom ti land fra Hammerfest i Norge til Svartehavet.
Oppmålingsarbeidet var det første internasjonale vitenskapelige samarbeid organisert på statsnivå i verdenshistorien og ble gjennomført fra 1816 til 1855. Struves meridianbue ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005.
Du kan lese mer om Struves meridianbue her
UNESCOs oppføring på lista (engelsk)
Norges fire oppføringer på UNESCOs liste over immateriell kulturarv
I Setesdal, har musikk og dans vært en ubrutt tradisjon siden 1800-tallet. Tidligere levde kulturuttrykket som brukskunst integrert i samfunnet. I vår tid lever denne kunstformen videre først og fremst som konsertutrykk i mer organiserte former enn før. Kulturuttrykkene er solide, og har overlevd ved at få, men sterke personer har klart og videreført tradisjonen.
Utøving av stevkunst, dans og folkemusikk fra Setesdal fikk plass på UNESCOs verdensarvliste for immateriell kunst i 2019.
Her kan du kan lese mer om Stevkunst, dans og folkemusikk fra Setesdal (engelsk)
Oselvaren er en klinkbygd trebåt utviklet over flere tusen år. Båten er siden 1800-tallet blitt brukt som bruksbåt, og til moderne kapproing og kappsegling. Det er kunnskapen om å bygge og bruke båten som fikk plass på UNESCOs verdensarvliste for immateriell kunst i 2016. Oselvarverkstaden i Os i Hordaland er den eneste plassen det blir bygd Oselvarar i dag.
Oselvarverkstaden sine sider om UNESCO og oselvarkulturen
Bygghytta ved Nidarosdomen er den eldste bygghytta i Norden. Bygghytta ble opprettet i 1869 for å gjenoppbygge Nidaros Domkirke som delvis lå i ruiner etter flere branner og dårlig vedlikehold. Steinhuggere, murere, blyglassarbeidere, tømrere, smeder og gipsmakere jobber i bygghytta for å ta vare på Nidarosdomen og Erkebispegården.
Bygghytta ved Nidaros Domkirke fikk sammen med bygghytter i Frankrike, Sveits, Tyskland og Østerrike plass på UNESCO sin liste over immateriell kulturarv i 2020.
Nidarosdomen sine sider med mer informasjon om det unike ved bygghytta
Oppføringen på lista til UNESCO (engelsk)
Den nordiske klinkbygde trebåten har en historie som strekker seg over to tusen år tilbake i tid. Båten har gjennom historien vært et livsviktig redskap knyttet til å frakte mat, mennesker og handelsvarer. Flere av vikingskipene ble bygd etter klinkmetoden.
Teknikken som brukes for å bygge klinkbygde trebåter er overlappende trebord eller planker, som er satt sammen på en spesiell måte med jern, kopper eller trenagler. Denne kunnskapen er blitt videreført fra generasjon til generasjon, og ble i desember 2021 skrevet inn på UNESCO sin verdensarvliste over den immaterielle kulturarv.
Her kan du lese mer om den nordiske klinkbåttradisjonen (engelsk)
Kulturarv er ikke bare monumenter og gjenstander. Tradisjoner og levende utrykk som sang, håndverksferdigheter, dans, språk og ritualer er eksempler på immateriell kulturarv. Den immateriell kulturarven blir overført fra generasjon til generasjon. For mange folkegrupper er den immateriell kulturarven en kilde til identitet med forankring i historien.
Globalisering, konflikter og vår raskt skiftende livsstil gjør den immaterielle kulturarven sårbar. Enkelte steder i verden er kunstneriske kvaliteter som sang, dans og håndverksferdigheter på god vei til å bli borte. Det er derfor viktigere enn noen gang å verne om, og videreføre denne ikke–materielle kulturarven.
I 2003 ble konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven vedtatt. Formålet med konvensjonen er å legge til rette for prosesser som viderefører immateriell kulturarv slik den kommer til uttrykk på følgende fem områder:
- muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kulturarv
- utøvende kunst
- sosiale skikker, ritualer og festiviteter
- kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet
- tradisjonelt håndverk
Norges biosfæreområde
Et biosfæreområde er et avgrenset geografisk område der man legger til rette for bærekraftig utvikling. Målet er å oppnå en mer bærekraftig balanse mellom å ta vare på biologisk mangfold og naturressurser, fremme økonomisk utvikling og sikre en god samfunnsutvikling ved samarbeid mellom lokalbefolkninga, det offentlige, næringslivet og forskingsinstitusjoner. Det finnes 686 biosfæreområder i verden. Nordhordland Biosfæreområde ble utnevnt av UNESCO i 2019.
Region Nordhordland har gode sider om Nordhordland UNESCO biosfæreområde
Norges geoparker
Gea Norvegica UNESCO Global Geopark er den første europeiske geoparken i Skandinavia. Geoparken er lokalisert i Vestfold og Telemark Fylke, og omfatter kommunene Larvik, Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan og Nome.
Geoparkens geologi forteller en spennende historie som strekker seg over et tidsrom på 1500 millioner år. Her finner vi blant annet de eldste bergartene, fra jordas urtid, vulkanske kalksteiner, fjellskjæringer og spor etter istid.
Les mer om Gea Norvegica i Vestfold og Telemark her
Magma UNESCO Global Geopark er den andre europeiske geoparken i Norden, ved siden av Gea Norvegica Geopark. Magma Geopark er et geografisk område med en geologi som er av internasjonal betydning, som er anerkjent av UNESCO og der bærekraftig utvikling spiller en svært viktig rolle.
I Magma Geopark finner vi spor av mennesker fra steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingtiden, middelalderen, moderne historie og 2. verdenskrig, og disse ulike periodene har påvirket landskapet og området på ulike måter.
Les mer om Magma Geopark i Rogaland her
Trollfjell UNESCO Global Geopark ligger på Sør-Helgeland, og består av kommunene Leka, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad.
Trollfjell Geopark har et helt spesielt landskap formet av en unik geologi gjennom 500 år. Området har cirka 12 000 øyer og skjærgårder.
Les mer om Trollfjell Geopark i Nordland her
Geopark Sunnhordland er blitt den fjerde UNESCO-geoparken her til lands. Sunnhordland har en rik variasjon av landskap, fra værharde øyer og skjær mot storhavet, til dype skoger, lange fjorder, bratte fjell og fossefall og breer i alpine fjell.
Sunnhordland har to geologiske hovedhistorier, og Hardangerfjorden er gravd ut av enorme breer akkurat i skillet mellom disse to. Berggrunnen på nordsiden av fjorden er opptil 495 millioner år gammel, og kommer fra vulkanisme i et hav sør for Ekvator, imens berggrunnen på sørsiden er et fragment av det 1,6 milliarder år gamle Baltika-kontinentet.
Det tredje temaet i Geopark Sunnhordland er hvordan menneskene her har funnet verdi og nytte i bergarter og landskap, og hvordan samfunnet vårt er bygget på disse ressursene.
Les mer om Geopark Sunnhordland her
En UNESCO-geopark er et område som har en geologisk arv av unik internasjonal betydning. Geoparkene bruker denne arven til å reise oppmerksomhet rundt emner som naturkatastrofer, klimaendringer og bærekraftig bruk av naturressurser.
Det finnes 140 UNESCO-geoparker rundt om i verden.
