Algerie

Geografi og miljø

Algerie er Afrikas største land i areal, og ligger på kontinentets nordkyst ved Middelhavet. Sahara-ørkenen i sør dekker over 80 prosent av landet. Atlasfjellene skiller Middelhavskysten fra den varme, tørre Sahara-ørkenen. I kystområdet er det middelhavsklima og mange koller og fjell. I fjellområdene kan vintrene være veldig kalde. Tell-regionen mellom kysten og ørkenen er fruktbar, men liten, og nesten all dyrkbar mark i Algerie finnes her.

Algerie er svært utsatt for tørke og vannmangel, og forurensning er et stort problem. Overbeite og andre dårlig jordbrukspraksiser fører til jorderosjon og at ørkenen sprer seg. For å hindre ørkenspredning startet myndighetene å plante en «grønn demning» av trær i 1975. Middelhavet er spesielt utsatt for forurensing som følge av jorderosjon, overforbruk av gjødsel og avfall fra oljeproduksjonen.

Historie

De tidligste sporene etter menneskelig aktivitet i Algerie kan spores cirka 1,8 millioner år tilbake i tid. Berbere regnes som Algeries opprinnelige befolkning, og disse var et resultat av flere folkeinnvandringer i løpet av steinalderen.

Algeries historie har vært turbulent, med gjentatte erobringer og bitter motstand. Algeries beliggenhet ved Middelhavet har gjorde landet til en god handelsrute mellom Europa, Afrika og Midtøsten. Beliggenheten har ført til at flere ulike folkegrupper har okkupert området gjennom historien. Blant disse er fønikerne, romerne, vandalene og bysantinerne.

Romerne kontrollerte Algerie i flere århundrer. De tok over store deler av berbernes landområde og brakte med seg kristendommen til folket. På midten av 600-tallet begynte den arabiske erobringen av Nordvest Afrika. Ulike arabiske dynastier kontrollerte området frem til Det osmanske riket overtok kontrollen i 1516. Under det osmanske riket var Algerie et selvstyrt område.

Selvstyret opphørte da Frankrike invaderte og koloniserte landet i 1830. Under motastandskrigen mot franskmennene døde en tredjedel av befolkningen, både på slagmarken, av sykdommer og av sult. Samtidig flyttet franskmenn til Algerie og tok landjorden til den eksisterende befolkningen. Den lokale, muslimske befolkingen kjempet i flere tiår mot kolonimakten. Misnøyen og en voksende frigjøringsbevegelse førte i 1954 til at den algeriske frigjøringskrigen brøt ut. Det anslås at krigen kan ha krevd så mye som 1,5 millioner menneskeliv, og den regnes som den blodigste frigjøringskrigen i Afrika. Åtte år senere undertegnet Frankrike og Algerie en våpenhvile, og Algerie ble selvstendig i 1962.

Etter frigjøringen ble Algerie en ettpartistat. Landet var avhengige av oljeinntekter, og synkende oljepriser førte til dårlige økonomiske tider. Høye levekostnader, dårlige arbeidsmuligheter og korrupte myndigheter førte til opprør i landet. Under parlamentsvalget i 1991 var et nytt, islamistisk parti nært å vinne makten. Regjeringen fryktet at de skulle miste makten og annullerte derfor valget. Dette førte til at det brøt ut borgerkrig i landet. Da den blodige borgerkrigen tok slutt i 2002, hadde over 150 000 mennesker mistet livet.

Samfunn og politikk

Algerie er en republikk med sterk presidentmakt. Presidenten er statsoverhode og sjef for militæret. Presidenten utnevner også statsministeren. Presidenten velges hvert femte år, og kan kun sitte i to perioder etter en grunnlovsendring i 2021. Parlamentet har den lovgivende makten.

Ifølge grunnloven er Algerie et demokrati med flerpartisystem, men i realiteten har politikken siden frigjøringen i 1962 blitt dominert av en elite bestående av militære aktører og regjeringspartiet. Den politiske situasjonen i landet er ustabil – valgene kritiseres av internasjonale valgobservatører for å være preget av fusk, myndighetene anklages for korrupsjon og protester møtes med militærmakt. I 2019 gikk den sittende presidenten av som følge av storstilte protester, etter å ha sittet ved makten i 20 år. En ny president ble deretter valgt, men regimekritikere har uttrykt at det ikke kan anses som en reell maktendring.

Under Den arabiske våren i 2011 brøt det ut demonstrasjoner i Algerie. Dette førte til at unntakstilstanden i landet, som ble innført ved starten av borgerkrigen, ble avviklet. Les mer om den arabiske våren her.

Algerie ble medlem av FN 8. oktober 1962. 

Økonomi og handel

Det ble funnet olje i Saharaørkenen på slutten av 1950-tallet, og dette er i dag Algeries viktigste eksportvare. Dette utgjør nesten 95 prosent av landets eksport og 30 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Det statseide oljeselskapet Sonatrach er Afrikas største selskap. Utenlandske oljeselskaper er veldig interesserte i Algeries oljeressurser, som beregnes til å være på over 12 milliarder fat. Algerie eksporterer mest til Italia, Spania og Frankrike.

I tillegg til olje og gass er gruvedrift og industri sentrale deler av økonomien. Algerie har store mineralressurser, spesielt jern og sink. Jordbruket var en viktig del av Algeries økonomi fram til 1950-tallet – da produserte landet nok mat til å eksportere. I dag er jordbrukssektoren underutviklet, og Algerie er avhengig av å importere mat for å forsyne befolkningen.

Til tross for at jevne olje- og gassfunn har styrket økonomien, gjør oljeavhengigheten økonomien sårbar. Ytre forhold, som et fall i oljeprisen, kan medføre store konsekvenser for økonomien i landet. Fattigdom er fortsatt et stort problem i landet og over en femtedel av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten er høy, særlig blant ungdom. Utbredt korrupsjon og dårlig standard på offentlige tjenester fører også til misnøye i befolkningen. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Algerie ligger i Nord-Afrika og er kontinentets største land. Algerie har tidligere vært fransk koloni og fikk sin selvstendighet i 1962, samme året ble de medlem av FN. Algerie er også medlem av Den afrikanske union (AU).

I FNs sikkerhetsråd er Algerie en del av det som kalles “A3” – et uformelt samarbeid mellom de tre afrikanske landene som til enhver tid sitter som ikke-permanente medlemmer i sikkerhetsrådet. Dette samarbeidet har utviklet seg over tid, da flere afrikanske land har sett behovet for å snakke med én stemme i saker som omhandler Afrika og afrikanske interesser. I spørsmål om Sudan samarbeider Algerie derfor tett med de andre afrikanske medlemmene av Sikkerhetsrådet, det vil si Mosambik og Sierra Leone. Når det gjeller konflikten i Sudan, samarbeider A3 landene tett med Guyana om felles uttalelser.

Algerie er rikt på naturressurser. Olje og gass er de viktigste eksportproduktene til Algerie, de utgjør hele 95 prosent av landets eksport. De viktigste markedene for Algeries eksport er Italia, Spania og Frankrike. Frankrike er ett av de fem landene som har vetorett og fast plass i Sikkerhetsrådet. Algerie har hatt en sterk allianse med Russland i nesten 70 år, og kjøper store deler av sitt militærutstyr fra Russland. Det kan bety at det er viktig for Algerie å opprettholde et godt forhold til både Frankrike og Russland, men det er likevel mulig å være uenige med dem i Sikkerhetsrådet.     

Tips

Algerie er svært bekymret over situasjonen i Sudan, og har sterke meninger om konflikten. I møter i sikkerhetsrådet tar ofte Algerie ordet på vegne av A3 (de afrikanske landene, som akkurat nå er Mosambik og Sierra Leone) i tillegg til Guyana. Det kan være lurt å snakke godt med disse landene fordi dere ofte mener det samme, hvis dere kan stå sammen om vise krav vil det være lettere for dere å få gjennomslagskraft.

Den humanitære situasjon

Algerie er svært bekymret for den humanitære situasjonen i Sudan. Dere er spesielt bekymret for matmangel i Sudan og faren for at det kan utvikle seg til hungersnød i landet. I tillegg er dere bekymret for angrep på sivile og åpenbare menneskerettighetsbrudd. Antageligvis vil få eller ingen i møtet være imot nødhjelp, spørsmålet er bare hvordan man skal organisere det. Som Algerie vil dere, insisterer på uhindret grensekryssing for humanitær hjelp. Dere mener også FN må bidra med fullfinansiering av humanitærbistand.

Burde man gripe inn militært?

Algerie mener at det ikke finnes noen militære løsninger på konflikten og at fred kun kan oppnås gjennom dialog, forhandlinger og våpenhvile.

I løpet av møtet i sikkerhetsrådet kan det hende at noen land tar til orde for at man burde gripe inn militært i Sudan. Dette er en svært alvorlig avgjørelse som kan få store konsekvenser for Sudan. På den ene siden kan det være lurt å gå inn militært i Sudan slik at man kan få en raskere slutt på krigen. Det vil også kunne gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. På den andre siden kan et militært inngrep gjøre den allerede svært ustabile situasjonen i Sudan ekstra ustabil, og ende flere liv kan gå tapt. Andre ulemper er at det er veldig kostbart og det kan føre til økte krigshandlinger. I tillegg vil det gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv. Hvis spørsmålet om militær intervensjon kommer opp på møtet i sikkerhetsrådet burde dere i Algerie være helt tydelige på at dere er imot noe slikt. Det kan være lurt og forbereder gode argumenter imot en militær intervensjon.

Straffeforfølgelse

Algerie oppfordrer til ansvarlighet og at grov kriminalitet må få følger. De støtter etterforskningen av påståtte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Sudan. Dere som spiller Algerie, kan derfor vurdere om dere mener det er fornuftig at noen av partene skal stilles for retten av internasjonale straffedomstoler. I så fall er dette noe dere gjerne kan foreslå som et punkt i resolusjonen.

Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis det ikke trues med internasjonale domstoler, så det er lurt å forberede noen gode argumenter.

Hvordan burde våpenembargoen håndheves?

FN vedtok i 2005 en våpenembargo mot Sudan. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen til Sudan. Dette er allikevel slik at flere land bryter dette. Det kan derfor bli spørsmål i møtet om det skal innføres sanksjoner mot land som bryter embargoet.

Dere som spiller Algerie, støtter våpenembargoen og mener den er et viktig skritt mot varig fred i Sudan. Dere mener at andre land er med på å drive konflikten videre, for eksempel gjennom å selge våpen til partene eller ved å finansiere krigen på ulike måter.

For dere som spiller Algerie er det svært viktig at dette stopper. Hvordan dere går fram for å få en stop på det må dere selv diskutere. Noen tips kan være å foreslå fordømmelse eller sanksjoner mot tredjeland som selger våpen til partene.

Fredsforhandlinger

Algerie mener det er viktig å jobbe for å få til fredsforhandlinger mellom partene. Under slike forhandlinger mener Algerie det er viktig å samarbeide med den sittende regjering, altså Hæren som er ledet av Burhan. Slike initiativ mener Algerie burde komme på plass gjennom et samarbeid mellom FN og regionale aktører, der man fokuserer på at Afrika trenger Afrikanske løsninger på afrikanske problemer.

Hvordan tenker dere det er best å legge til rette for fredsforhandlingene? Kom gjerne med konkrete forslag til når, hvordan og med hvem disse forhandlingene skal finne sted.

Valg og styresett

Algerie ønsker en demokratisk stat i Sudan. De som styrer land i dag tok makten ved kupp, og landet er ikke i nærheten av å kunne holde valg, selv om dette har vært planlagt i lang tid. Dere ønsker – i likhet med flere av medlemmene, en politisk prosess for å gjenopprette demokratiet så raskt som mulig. Men dere mener at en slik prosess må være eid og ledet av Sudan selv. Dersom en valgprosess drives av FN eller andre, vil den ikke bli respektert av Sudans befolkning.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.