Estland

Sist oppdatert: 17.02.2021

Estland ligger nordøst i Europa, og grenser til Russland, Latvia og Østersjøen. Estland, sammen med Lativa og Litauen, kalles Baltikum. Visste du at Estland var først i verden til å gjennomføre et politisk valg med stemmegivning via internett? På denne siden finner du alt du bør vite om landet.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Talinn
Befolkning:	Estiske 68,7 %, russiske 24,8 %, ukrainske 1,7 %, hviterussiske 1 %, finner 0,6 %, andre/uspesifisert 3,2 % (2011)
Språk:	Estisk 68,5 %, russisk 29,6 %, ukrainsk 0,6 %, andre/uspesifisert 1,3 % (2011)
Religion:	Protestanter 9,9 %, ortodokse 16,2 %, andre kristne 2,2 %, andre 0,9 %, ingen 54,1%, uspesifisert 16,7 % (2011)
Innbyggertall:	1 322 765 (2023)
Styreform:	Republikk
Areal:	45 227 km2
Myntenhet:	Euro
BNI pr innbygger:	46 697 PPP$
Nasjonaldag:	24. februar

Geografi

Estland er et lite land med lang kystlinje til Østersjøen og Finskebukta. Omtrent 1500 øyer og holmer hører til landet. Landskapet til Estland er stort sett flatt, men sørøst i landet er det noen kuperte områder. Nesten én tredel av landområdene er sumpmark og mer enn 40 prosent er dekket av skog. Det fryktes imidlertid for konsekvensene av rask avskoging. Estland har over tusen innsjøer. Peipus er den største og danner sammen med elven Narva en slags grense til Russland i øst. Estland har både kyst- og innlandsklima, og det er fire jevnstore årstider.

Landet har vært en av Europas verste luftforurensere, mye på grunn av oljeskifer som blir brukt til energikraftverk, og som slipper ut store mengder svoveldioksid. Den forurensede luften med aske og slagg har spredt seg over store områder. Forurensningen var også en viktig sak i Estlands kamp for frigjøring fra Sovjetunionen. Radioaktivt avfall etter uranutvinning, dumping av flybrensel, overgjødsling, forurensa drikkevann og avløp stod for alvorlige ødeleggelser under sovjettida, og oppryddingen har vært svært kostbar.

Historie

Området vi i dag kjenner som Estland var selvstendig helt fram til 1200-tallet. Da delte Danmark og Tyskland landet mellom seg. I 1346 solgte Danmark sin del til tyskerne etter et stort estisk opprør i nord. Flere byer ble med i Hansaforbundet, og mange nøt godt av dette. På 1500-tallet ble tysk styre svekket og Sverige tok etter hvert over hele landet. Russland ønsket også området, og etter flere kriger med Sverige vant til slutt Russland kontrollen i 1721. En lang fredstid fulgte med gjenoppbygging etter mange kriger på estisk jord. I 1917 falt tsardømmet i Russland, og Estland erklærte seg selvstendig. En frihetskrig de neste årene førte i 1920 til en fredsavtale der Russland godtok kravet om selvstendighet.

Estland erklærte seg nøytralt da 2. verdenskrig brøt ut i 1939, men en avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen førte til at landet ble tilsluttet Sovjetunionen i 1940. Sovjetstyret ble avbrutt av tysk okkupasjon i 1941-1944, før Estland igjen ble en del av Sovjetunionen. De sovjetiske okkupasjonsmaktene styrte Estland på en brutal måte, ved å blant annet nasjonalisere industrien, tvangskollektiviserte jordbruket og øke den politiske undertrykkelsen. I 1991 brøt Sovjetunionen sammen, og Estland ble selvstendig. Uavhengigheten ble fulgt av sosialt kaos, med energimangel, vannmangel, hyperinflasjon og stor arbeidsledighet. Våren 2004 ble Estland medlem av EU og NATO. Et av hovedargumentet for medlemskap i EU var at Estland trengte beskyttelse fra Russland, siden forholdet mellom de to landene er svært anstrengt. Perioden etter EU-medlemskap ble fulgt av økonomisk vekst og en oppblomstring av høyteknologiske selskaper.

Økologiske fotavtrykk

4,7

jordkloder i Estland

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Estland ville vi trenge 4,7 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Estland er en parlamentarisk republikk. Parlamentet velger president for fem år, som så anbefaler en statsminister som må godkjennes av parlamentet. Parlamentet er direkte valgt av folket. Siden selvstendigheten i 1991 har landet vært ledet av ustabile koalisjonsregjeringer; før 2009 hadde ingen regjeringer sittet en hel mandatperiode. Sperregrensen ligger på fem prosent, og på grunn av dette er det politiske spekteret av partier ofte preget av sammenslåinger.

De demokratiske institusjonene i Estland er sterke, og grunnleggende rettigheter er nedfelt i grunnloven. I følge Freedom House er Estland det landet med høyest poengsum av de baltiske landene. Kvinner, minoriteter og statsløse er også sikret rettigheter ifølge grunnloven. Russland er derimot en skarp kritiker av det estiske systemet for statsborgerskap. Til tross for at reglene er blitt modifisert de siste årene, er de fremdeles så strenge at rundt halvparten av de russisktalende innbyggerne i Estland mangler statsborgerskap.

Menneskelig utvikling

28 / 169

Human Develompent Index for Estland

Estland er nummer 28 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

De økonomiske problemene i Estland var store i årene etter at landet fikk sin selvstendighet. Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi førte til at prisene steg drastisk, hyperinflasjon. Mot slutten av 1990-tallet snudde den økonomiske situasjonen, og økonomien vokste kraftig utover 2000-tallet. I 2007 hadde Estland EUs nest høyeste økonomiske vekst. Estland innførte euroen som valuta i 2011.

I dag står servicesektoren for to tredjedeler av BNP. Industrien står for en tredjedel, mens jordbruket har blitt mindre viktig. Estland er blant Europas mest avanserte innenfor IT. Selv om landet er det rikeste av de baltiske landene er arbeidsløsheten merkbar, og mange av innbyggerne er fortsatt fattige.

Statistikk

Statistikk for Estland på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet