Japan

Geografi

Japan er litt større i enn Norge i areal, og består av flere tusen øyer. De fleste av dem er ubebodde. Mesteparten av befolkningen bor på de fire største øyene. Mer enn 50% av landet er dekket av skog, og kun en liten del er beboelig på grunn av ulendt fjellterreng.

Under øyene møtes flere jordskorpeplater, og det finnes over 80 aktive vulkaner i landet. Hvert år registreres det tusenvis av små og litt større jordskjelv og utbrudd. I mars 2011 opplevde Japan det kraftigste jordskjelvet i landets historie, etterfulgt av en voldsom tsunami som førte til store ødeleggelser langs den nordøstlige kysten.

Japan har et temperert monsunklima, med tydelige skiller i nedbør og temperatur mellom årstidene. Nord i landet er det kalde, forblåste vintre, mens det i de sørlige delene er nærmest tropisk klima. Forurensning av luft og ferskvann er blant Japans største miljøproblemer.

Historie

Rundt år 300 f.v.t. kom innflyttere fra det kinesiske og koreanske fastlandet til det som i dag er Japan. I begynnelsen besto samfunnet av mange små klaner, men etter hvert vokste det fram keiserdømme, styrt av rivaliserende shoguner (overgeneraler). Japan ble samlet til ett rike rundt år 1600, etter en serie kriger. De neste 250 årene var landet mer eller mindre stengt for omverden under Tokugawadynastiet.

På midten av 1800-tallet førte amerikansk press til at landet igjen åpnet seg for omverden. Makten ble igjen samlet rundt keiseren, som startet store moderniseringsreformer i hele samfunnet. På kort tid ble Japan et av de mektigste landene i Øst-Asia. Under andre verdenskrig deltok landet på Tysklands side, og i 1945 slapp de allierte atombomber over byene Nagasaki og Hiroshima. Dette satte et punktum for andre verdenskrig, og er eneste gang atombomber har blitt brukt som våpen i krig. Japan var under amerikansk okkupasjon i syv år etter krigen.

En ny, pasifistisk grunnlov og et parlamentarisk system ble innført etter amerikansk modell. Japan tapte alle sine erobringer og landområder som alltid har blitt sett på som japanske. I 1951 sluttet Japan fred med USA og andre allierte, og inngikk en forsvarspakt som ga USA rett til å ha styrker på japansk jord. Landet ble en østasiatisk bastion i USAs kamp mot kommunismen. I 1952 fikk Japan tilbake sin suverenitet.

Samfunn og politikk

Japan er i dag viktig i internasjonal og regional politikk. Landet styres fortsatt etter den pasifistiske grunnloven som ble skrevet av seierherrene fra andre verdenskrig i 1947. Med en pasifistisk grunnlov vil landet alltid gi avkall på krig som et middel for å løse konflikter. I 2015 godkjente parlamentet imidlertid lovendringer som åpner for at Japan kan bidra i militære operasjoner i utlandet under enkelte omstendigheter. Keiseren er statens formelle overhode, men den reelle makten utøves av statsministeren. Han/hun danner regjering med utgangspunkt i jevnlige valg.

I etterkrigstiden har politikken vært dominert av Liberaldemokratiske parti. De senere årene har også Det demokratiske parti hatt makten. Energitilgang og bruk av kjernekraft, sammen med treg økonomi og en aldrende befolkning, er blant de største utfordringene Japan står overfor. I tillegg er forholdet til Kina tidvis spent, særlig rundt en uenighet om hvem som eier øygruppen Senkaku (Diaoyu på kinesisk). Samtidig fortsetter handel og investeringer å blomstre mellom de to landene. Levestandarden i Japan er høy, og forbedringene som har kommet som følge av økonomisk vekst er ganske jevnt fordelt.

Økonomi og handel

Japan er en av verdens største og viktigste økonomier. Landet er verdensledende på en rekke områder innenfor elektronikk og IT. Mindre enn 15 % av Japans areal blir brukt til jordbruk. Det viktigste produktet er ris. Etter å ha gjenoppbygd industrien sin på svært kort tid etter ødeleggelsene fra andre verdenskrig opplevde Japan en enorm økonomisk vekst fra 1960-tallet og utover. En svært høyt utdannet befolkning, politisk stabilitet og eksisterende industrielle strukturer fra før krigen gjorde den eksplosjonsartede veksten mulig.

Japan har ikke markedsøkonomi i tradisjonell forstand, ettersom båndene mellom næringslivet og staten er spesielt tette. Myndighetene utformer ofte reguleringer og tiltak i tett samarbeid med de viktigste bedriftene for å sikre stabil utvikling. Landet ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen på 1990-tallet, men tok seg inn igjen utover på 2000-tallet. Finanskrisen i 2008 og tsunamikatastrofen i 2011 påvirket økonomien negativt.

En minkende yrkesaktiv befolkning og en voldsom eldrebølge krever nytt pensjonssystem, og myndighetene har satt et mål om å ta imot 500.000 arbeidere fra utlandet innen 2025, som følge av den voksende eldre befolkningen. Sommeren 2018 ble det også signert en frihandelsavtale mellom EU og Japan, som til sammen står for en tredel av verdensøkonomien.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Japan er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Japans forhold til FN

Japan er en global stormakt når det kommer til teknologisk utvikling og økonomiske muskler. De ble medlem av FN i 1956, og er medlem av en rekke andre viktige organisasjoner, blant annet OECD og G7. Selv om de har frasagt seg retten til å erklære krig, har de et av verdens sterkeste militærvesener. Japan er den tredje største økonomien i verden, etter USA og Kina.   

Av alle land uten fast plass i Sikkerhetsrådet, er Japan det landet som har sittet der mest. De er nå inne i sin tolvte periode. Japan har i det hele tatt et veldig aktivt forhold til FN. De ønsker at viktige avgjørelser skal tas gjennom FN, og de søker selv ansvar og deltakelse ved å stadig prøve å komme inn i Sikkerhetsrådet. I tillegg bidrar Japan mye økonomisk til FN. Japan er nummer tre på lista over hvilke land som betaler mest, både når det gjelder bidrag til FNs totale budsjett, og bidrag til FNs fredsbevarende styrker.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Japan har en nær relasjon til USA. De samarbeider tett både økonomisk og militært. Japan har også et godt forhold til Storbritannia, og anser dem som sin nærmeste allierte i Europa.

Forholdet mellom Japan og Kina er anstrengt. Økonomisk har de svært god nytte av hverandre, og de har derfor en gjensidig interesse av å holde forholdet så godt som mulig. Men politisk har de et ganske kaldt forhold, noe som har bakgrunn i hendelser i andre verdenskrig, territoriell uenighet om flere øyer i området, og landenes ulike forhold til USA og USAs militære tilstedeværelse i Øst-Asia. Japan kan fort bli trukket inn i en konflikt med Kina, som følge av konflikt mellom Kina og USA.

Japans forhold til Russland er også anstrengt, blant annet på grunn av territoriell uenighet om en øygruppe. 

Av vetomaktene i Sikkerhetsrådet er det altså USA, Frankrike og Storbritannia som Japan har best forhold til, ikke sine naboer Kina og Russland. Men de ønsker helst å få til samarbeid med alle disse landene, og vil derfor foreslå konstruktive løsninger på konflikter. 

Tips 

Den humanitære situasjonen

Japan er tydelig på at det internasjonale samfunnet må bidra til å skape fred og stabilitet i Sudan. Dere støtter kravet om umiddelbar våpenhvile, og at alle parter i konflikten må gi tilgang for nødhjelp og humanitære aktører.

Fredsforhandlinger og militær inngripen

Dere må ta stilling til om dere tror Sikkerhetsrådet bør gi mandat til militært inngrep i Sudan, hvis fredsforhandlinger uteblir og den humanitære katastrofen eskalerer.

Straffeforfølgelse

Japan mener det prinsipielt er viktig å straffeforfølge grupper eller personer som begår krigsforbrytelser, men dere har samtidig et pragmatisk forhold til det. Det betyr at prinsippet kan vike hvis det å rettsforfølge ledere i en krig, mens krigen pågår, vil gjøre mulighetene for fred vanskeligere.

Dere kan vurdere om Japans posisjon i Sudan-tilfellet skal være at Sikkerhetsrådet kun bør true lederne i Sudan med straffeforfølgelse, altså at det er en mulig konsekvens hvis de ikke deltar i seriøse fredsforhandlinger, i håp om at det vil presse partene til forhandlingsbordet.

Valg og styresett

Den samme pragmatiske holdninger har Japan også til spørsmålet om tidspunkt for å gjennomføre et demokratisk valg i Sudan. Dere kan vurdere om Japans posisjon bør være at et tydelig krav fra Sikkerhetsrådet om å innføre demokrati i Sudan, må veies opp mot hvordan et slikt krav vil bidra positivt eller negativt for en mulig fredsprosess.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.