Storbritannia

Geografi

Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland er en union som består av England, Wales, Nord-Irland og Skottland. Mesteparten av Wales og Skottland er høyland med dalsøkk, innsjøer og trange fjorder. England og Nord-Irland består av slettelandskap med langstrakte åser. De britiske øyene ligger på den europeiske kontinentalsokkelen, med grunt vann som er gunstig for fiske.

Klimaet er temperert, som betyr at det er preget av variasjon og fire markerte årstider, med mye nedbør gjennom hele året. Temperaturene stabiliseres av den varme Golfstrømmen fra Mexico, som strømmer langs øyenes vestkyst. Det er varmest og tørrest i de sydøstlige delene, hvor klimaet er påvirket av nærheten til kontinentet. Det er kaldest og fuktigst klima i nord.

Luftkvaliteten i flere britiske byer er svært dårlig. Plantevernmidler og tungmetaller har forårsaket jordforurensning. Det har også skjedd en nedgang i marine og kystnære leveområder for plante- og dyrearter på grunn av utbygging av boliger, turisme og industri.

Historie

Områdene som i dag er Storbritannia har i tidlige århundrer blitt plyndret og erobret av både romere, normannere, vikinger og saksere. Før dette var øyene bebodd av keltere og andre folkeslag. Rundt år 1100 ble kongedømmene England og Skottland grunnlagt. De utkjempet mange slag inntil de forente seg til ett samlet kongerike i 1707. Wales hadde allerede vært i union med England siden 1536. Kongedømmet ble en ledende stormakt, og fortsatte den imperialismen som England hadde bedrevet i over hundre år allerede.

De neste to århundrene erobret britene enorme landområder over hele verden, og bygget det største imperiet som noensinne har eksistert. Det britiske imperiet hersket lenge over en firedel av jordoverflaten. Noe av grunnen til den langvarige suksessen var det teknologiske fortrinnet britene fikk gjennom den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet.

Irland ble en del av unionen i 1801. I 1921 godtok Storbritannia selvstyre for Irland, som lenge hadde ønsket selvstendighet. Dette resulterte i at Irland ble delt i to, der Nord-Irland ble værende i unionen. Under første og andre verdenskrig kjempet Storbritannia mot Tyskland, og de fleste delene av imperiet ble i ettertid omgjort til selvstendige stater. Storbritannia ble av økonomiske grunner medlem av EU i 1973, men forlot unionen i 2020, etter en folkeavstemning om saken i 2016.

Samfunn og politikk

Storbritannia er et monarki med parlamentarisk styreform. Dette betyr at den britiske monarken formelt er statsoverhode, men at det er statsministeren og regjeringen som sitter med den utøvende makten. Den britiske monarken er også statsoverhode i mange tidligere britiske kolonier. Den lovgivende makten, parlamentet, består av et underhus og et overhus. Der sitter det representanter fra ulike partier, hovedsakelig fra det konservative partiet og arbeiderpartiet, som er de to dominerende partiene i landet. Partilederen i det partiet som har flertall i underhuset er den som blir statsminister og kan danne regjering.

Storbritannia har stor innflytelse på den internasjonale arenaen, og har lange tradisjoner for samarbeid med USA og sine tidligere kolonier (samveldet). Landet har et svært flerkulturelt samfunn, og er ett av de mest folkerike landene i Europa. Det er store sosiale forskjeller i befolkningen, men velferdsstaten bidrar til gratis helsetjenester for alle. Storbritannia ble medlem av FN i 1945, og er ett av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd.

Økonomi og handel

Fra den industrielle revolusjonen til etterkrigstiden, var Storbritannia en av verdens ledende industrinasjoner. Storbritannia er fortsatt blant verdens ti største økonomier. De siste tiårene har industrien veket plass for finansbedrifter, forsikringsselskaper, investeringsselskaper og turisme. Landet har en omfattende oljeindustri, men er avhengig av å importere olje for å dekke behovet.

Maskiner, transportutrustning, kjemikalier, legemidler, olje og andre brensler, og medisinsk og teknisk utstyr, er de viktigste eksportvarene til Storbritannia. Mesteparten av handelen skjer med andre europeiske land, særlig EU-medlemmer som Tyskland og Nederland. USA er også en viktig handelspartner.

På grunn av utmeldingen av EU måtte Storbritannia inngå nye handelsavtaler med EU og andre land som de tidligere hadde avtaler med gjennom EU. Det økonomiske samarbeidet med EU er betraktelig mindre nå enn da Storbritannia var et medlemsland.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Storbritannia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Storbritannia har trukket seg ut av EU, så båndene til andre EU-land er kanskje ikke like sterke som før. De europeiske landene står likevel fremdeles sammen i viktige spørsmål som gjelder fred og sikkerhet.

Storbritannia er også et sentralt medlem i både FN og NATO.  Storbritannia har et nært forhold til USA, som også er NATO-medlem. Landene har et utstrakt militært samarbeid, og Storbritannia deltar ofte i internasjonale operasjoner der USA har en lederrolle.   

Forholdet til Russland har vært dårlig de siste årene. Dette er både på grunn av Ukraina-konflikten, og sakene som gjelder angrep på russiske dissidenter på britisk jord der britene mener russiske myndigheter er involvert. Storbritannia anklager Russland for å spille en negativ rolle i fredsarbeid rundt om i verden for å få oppmerksomheten vekk fra det som skjer i Ukraina.

Forholdet til Kina er heller ikke det aller beste, men kan likevel beskrives som velfungerende. I og med at Storbritannia ofte spiller på lag med de andre vestlige faste medlemmene i Sikkerhetsrådet (USA og Frankrike), står landet ofte i opposisjon til Kina i ulike avstemninger.   

Tips

Dere som spiller Storbritannias delegasjon er bekymret for sikkerheten til befolkningen i Sudan, og ønsker at lov og orden gjenopprettes så snart som mulig. Dere ønsker en demokratisk prosess i Sudan, slik at de som styrer i dag og som tok makten ved kupp, kan skiftes ut. Storbritannia mener at både Sudanese Armed Forces (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) har skyld i at situasjonen er som den er i Sudan.

Den humanitære situasjonen

Storbritannia er svært bekymret for den humanitære situasjonen sivilbefolkningen i Sudan befinner seg i. Dere som spiller Storbritannia, er misfornøyde med at det ikke gis full adgang til landet for humanitær hjelp. Dette er noe myndighetene i Sudan tidligere har gitt løfte om. Dette er derfor et krav dere gjerne kan komme med i møtet. Blant annet er det en livsviktig grenseovergang ved byen Adré i vest, som Storbritannia krever at gjenåpnes. Her er det SAF (altså myndighetene) som har kontrollen, så dere kan fremsette kravet til de som spiller Sudan i møtet.

Storbritannia har også sagt at de er klare til å doble sin humanitære bistand til Sudan, men det vil ikke komme befolkningen til hjelp hvis de ikke får tilgang til landet.

Sikkerhetssituasjonen / militær inngripen

Sikkerhetsrådet kan også vurdere om situasjonen i Sudan er så alvorlig at man må gripe inn militært. Det kan for eksempel gjøres ved å sette inn fredsbevarende styrker for å hjelpe den sittende regjeringen med å få kontroll. Fordeler med det kan være at kamphandlingene stanser raskere ved at den ene siden klarer å få militær kontroll. Det kan også gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. Ulemper er blant annet at det er veldig kostbart, det kan føre til økte krigshandlinger og flere dødsfall, og det vil gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv.

Det er også mulig å vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN setter inn en angrepsstyrke mot Sudan, med mål om at FN tar midlertidig kontroll over landet, og kan deretter organisere et demokratisk valg. Fordeler med dette kan være at overgangen fra krig til demokratisk valgt regjering muligens går raskere. Ulemper er at det koster mye, både i penger og menneskeliv, det er vanskelig å innføre demokrati med makt, og det er vanskelig å si hva som skjer etter at FN trekker seg ut igjen etter noen år. Det vil også gå imot prinsippet om statssuverenitet for Sudan. I tillegg vil det kreve mye av FNs medlemsland, som må stille opp med soldater og utstyr for å lage en fredsbevarende operasjon.

Dere som spiller Storbritannia må vurdere om dere tror det finnes noen gode løsninger som involverer militær maktbruk eller ikke.

Straffeforfølgelse

Noen land vil muligens ønske at de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol for krigsforbrytelser. Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis krigsherrene ikke trues med internasjonale domstoler.

Hva mener dere?

Håndhevelse av våpenembargo

Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen til landet. Dette er allerede innført mot Sudan, men det er flere land som bryter dette. Det kan derfor bli spørsmål i møtet om det skal innføres sanksjoner (straffetiltak) mot land som bryter embargoet.

Storbritannia sa i Sikkerhetsrådet 19. april 2024 at eksterne aktører som gir materiell støtte til partene, er med på å forlenge konflikten. De sa også at alle som har innflytelse på de krigførende partene må bruke denne konstruktivt, for å føre dem til forhandlingsbordet.

Dere som spiller Storbritannia, må derfor vurdere om dere ønsker å støtte (eller foreslå) sanksjoner mot land som selger våpen til partene.

Fredsforhandlinger

Storbritannia mener at partene må komme sammen for å fremforhandle en våpenhvile. Dere som spiller Storbritannia, kan gjerne jobbe for å få til fredsforhandlinger. Kom gjerne med konkrete forslag til når, hvordan og med hvem disse forhandlingene skal finne sted.

Valg / styresett

Storbritannia er tilhengere av demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere. Dere som spiller Storbritannia, kan derfor gjerne presse på litt for å få fortgang i overgangen til et sivilt styresett i Sudan.

NB: Storbritannia har vetorett i Sikkerhetsrådet, og er dermed ett av fem land med ekstra stor makt. Likevel har ikke landet brukt vetoretten siden 1989, noe som tyder på at det skal mye til før dere vil bruke vetoretten. Dersom dere er misfornøyde med resolusjonen som lages, men ikke synes det er så ille at dere trenger å legge ned veto, kan dere stemme avholdende.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.