Togo

Sist oppdatert: 19.01.2021

Togo er en republikk i Vest-Afrika. Landet grenser til Ghana i vest, Burkina Faso i nord, Benin i øst og mot Atlanterhavet i sør. Her er alt du trenger å vite om Togo.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Lomé
Befolkning:	Afrikanske stammer (ewe, mina, kabré, og 34 andre) 95 %, andre 5 % (2013-2014)
Språk:	Fransk (offisielt) Ewe og Mina (to største afrikanske språkene i sør), Kabye og Dagomba (to største afrikanske språkene i nord)
Religion:	Kristne 44 %, lokale religioner 36 %, muslimer 14 %, ingen 6 %, andre <1 % (2010)
Innbyggertall:	9 053 799 (2023)
Styreform:	Republikk
Areal:	56 790 km²
Myntenhet:	CFA-Franc
Nasjonaldag:	27. april

Geografi

Togo er et langt og smalt land på størrelse med Innland fylke. Landet strekker seg fra atlanterhavskysten og innover det afrikanske kontinentet. Ved kysten er det flere innsjøer og laguner, og innenfor kystområdet er det sumpete sletter dekket av tropisk regnskog. Sentralt i landet finner vi kupert savannelandskap og den nordre delen består av steppelandskap. Togo er et av de mest tettbefolkede landene i Afrika, og de fleste bor ved kysten. Togo har et tropisk klima. I sør er det to regntider; en fra april til juli og en fra september til oktober. I nord er det kun én regntid fra juni til september. I desember og januar blåser det tørr ørkenvind over landet.

Jordbruk er Togos viktigste næring og 70 prosent av Togos landareal er dyrkbar mark. De viktigste miljøproblemene i Togo er avskoging og jorderosjon som følge av svijordbruk, forurensing ved bruk av trekull til drivstoff, og vannforurensing. Togo er også særlig utsatt for flom og tørke som ødelegger for jordbruket. Mange dyrearter i landet er utrydningstruet, og Togo skårer lavt på indeks over biologisk mangfold.

Historie

Landområdet som er Togo i dag, har vært bebodd siden førhistorisk tid, og blitt styrt av forskjellige stammer og sivilisasjoner. Fra 1500-tallet av var Togo en del av den internasjonale handelen langs kysten. Handelsstasjonene ble mye brukt til slavehandel.

På slutten av 1800-tallet ble Togo tysk koloni, på tross av motstand fra befolkningen. Tyskerne bygde ut jernbaner, havneanlegg og plantasjer. Tvangsarbeid og harde skatter ble realiteten for innbyggerne. Tyskerne ble drevet ut av Togo under første verdenskrig. Etter krigen ble landet et mandatområde under Frankrike og Storbritannia, på oppdrag fra Folkeforbundet. I 1956 ble den britiske delen av Togo innlemmet i Gullkysten (i dag Ghana), mens den franske delen, Fransk Togo, ble erklært selvstendig i 1960.

I 1963 tok Gnassingbe Eyadéma makten ved et kupp. Han gjorde Togo til en ettpartistat, og styrte landet eneveldig. På 1990-tallet førte politisk uro og internasjonalt press til en ny grunnlov som innførte flerpartisystem. Noen virkelige skritt mot demokrati skjedde ikke før Gnassingbe Eyadémas død i 2005. Da tok hans sønn, Faure Gnassingbe, over makten. Dette var i strid med grunnloven, og maktovertakelsen førte til voldelige sammenstøt og sanksjoner fra det internasjonale samfunnet.

Økologiske fotavtrykk

0,6

jordkloder i Togo

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Togo ville vi trenge 0,6 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Togo styres i dag etter grunnloven fra 1992. Presidenten velges direkte hvert femte år, og det finnes ingen grense for antallet ganger presidenten kan gjenvelges. Presidenten peker ut statsministeren. Valgene som ble holdt under Eyadéma Gnassingbes regjeringstid var gjennomsyret av valgfusk. Det første presidentvalget Faure Gnassingbe vant var også omstridt, men senere valg har blitt regnet som frie og rettferdige av internasjonale observatører. Opposisjonene i landet har likevel protestert mot valgresultatene.

De senere årene har landet vært preget av politisk uro og store demonstrasjoner, hvor demonstranter har blitt drept og arrestert. Demonstrantenes viktigste krav er at presidenten skal gå av, og at det må gjeninnføres begrensninger i grunnloven på hvor lenge en president kan sitte ved makten. Togo preges av rivalisering mellom de to folkegruppene ewe (sør i landet) og kabré (nord i landet.) Gnassingbé har støtte fra kabré, som også dominerer militæret, politiet og regjeringspartiet RTP. Etniske skillelinjer har spilt en noe mindre rolle i politikken de senere årene. Kriminaliteten i landet er høy og preges av våpenhandel, narkotikahandel, menneskehandel og hvitvasking av penger.

Menneskelig utvikling

143 / 169

Human Develompent Index for Togo

Togo er nummer 143 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Togo er et av de minst utviklede landene i verden og halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Politisk uro førte lenge til at bistandsorganisasjoner og utenlandske investorer holdt seg unna Togo. Landet har de siste årene opplevd en stødig økonomisk vekst grunnet politisk stabilitet, politiske tiltak for å modernisere infrastrukturen, økt produktivitet i jordbruket og utenlandsk hjelp. Landet mottar nå økonomisk bistand fra flere donorer og deler av utenlandsgjelden deres har blitt slettet.

Togos økonomi domineres av jordbruket, og majoriteten av den yrkesaktive befolkningen jobber innenfor denne næringen. Landet har få, men verdifulle mineralressurser og Togo er en av verdens største produsenter av kalsiumfosfat. Eksportvarer som kalsiumfosfat, kaffe og bomull er viktige inntektskilder for landet. Videre er havnevirksomheten en betydelig inntektskilde. Ettersom store deler av befolkningen lever i fattigdom, livnærer mange seg på svart arbeid og byttehandel. Penger sendt hjem fra togolesere som jobber i utlandet er også et viktig bidrag til økonomien.

Statistikk

Statistikk for Togo på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet